Modellering av energisystemet på Mære. Mulige investeringer som kan øke selvforsyningsgraden av energi
Research report
Published version
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Publikasjoner fra CRIStin - SINTEF AS [6257]
- Rapporter fra SINTEF Community [814]
- SINTEF Community [2407]
- SINTEF Energi [1953]
- ZEN Reports [88]
Abstract
Mære landbruksskole ligger i Steinkjer kommune i Trøndelag og er eid av Trøndelag fylkeskommune. Det er en videregående skole som tilbyr utdanning innen naturbruk, og samtidig driftes et skolegårdsbruk. Mære landbruksskole har et mål om å bli en nullutslippsgård, og viktige elementer er reduksjon i energibruk og egenproduksjon av fornybar energi. I denne studien har vi sett på energisystemet på Mære og vurdert potensielle investeringer som kan gjøre landbruksskolen mer selvforsynt med strøm.
Kategoriene av tiltak som er vurdert, er ENØK-tiltak, solstrømproduksjon og batteri, samt biogassanlegg. Studien viser at man kan øke selvforsyningsgraden for strøm og samtidig redusere årlige kostnader. Laveste totale årskostnader oppnås for scenariet der man kombinerer ENØK-tiltak, ny solstrømproduksjon (246 MWh/år økning) og biogassanlegg. Dette scenariet reduserer behovet for strøm fra nettet med 30 % og topplasten med 24 % sammenlignet med å ikke gjøre noen nye investeringer. En betydelig kostnadsreduksjon oppnås også for scenariet med kun ENØK-tiltak, hvor årlig energibehov og topplast reduseres med hhv. 15 og 16 %. Investering i kun biogassanlegg eller kun solstrømproduksjon vil redusere både årlig behov for strøm fra nettet og topplast uten at man får en økning i totale årlige kostnader.
Å redusere effekttoppene vil ha innflytelse på energikostnadene for Mære landbruksskole gjennom effektleddet for strøm. Redusert topplast gir også en samfunnsøkonomisk gevinst fordi det avlaster kraftnettet, både i forsyning inn til Mære og i omkringliggende kraftforsyning. Kraftnettet må dimensjoneres etter den høyeste etterspørselen som kan oppstå, og på landsbasis har maksimalt effektuttak økt betydelig de siste årene. Reduksjon av effekttoppene hos forbrukerne kan derfor bidra til økt kapasitet og fleksibilitet i nettet.
Denne studien vil gi Mære landbruksskole og Trøndelag fylkeskommune en pekepinn på hvilke investeringer som kan være lønnsomme, og hvordan disse vil bidra til å redusere behovet for importert strøm og således være steg på veien til å realisere nullutslippsgården. Mæremiljøet er allerede en god innovasjonsarena for FoU-miljøer og ulike leverandører inn mot landbrukssektoren, og erfaringer som høstes her vil kunne bidra til økt bærekraft innen en viktig sektor.