Helse- og miljøskadelige stoffer i resirkulert plast. En kartlegging

Abstract

Mange aktører i byggeindustrien ønsker å benytte mer resirkulerte plastmaterialer ved produksjon av nye byggevarer, for å redusere klimagassutslipp og bruken av fossil plast (Futurebuilt, 2020; Blakstad, 2022). For å få til dette trenger man giftfrie materialkretsløp og ren resirkulering, slik at helse- og miljøskadelige stoffer ikke videreføres inn i nye produkter. Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til fravær eller lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i byggevarer. Det overordnede europeiske regelverket for bruk av kjemikalier er REACH-forskriften ( 2008). For korrekt merking og fareklassifisering gjelder CLP-forskriften (2012). Disse forordningene gjelder for alle produkter, og regelverket gir ikke unntak for produkter med innhold av resirkulert materiale. Regelverket skaper nye utfordringer for produsenter som ønsker å benytte resirkulert materiale uten å ha full kontroll over innholdet i råvarene man tilsetter produktet. Dersom man produserer en byggevare med resirkulert plastmateriale, må man gjøre seg kjent med eventuelt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer for å sikre at man følger både REACH, CLP og TEK17. Denne rapporten har undersøkt om det finnes noen avfallskilder til resirkulert plast (PCR-plast) med så lav risiko for innhold av helse- og miljøskadelige stoffer at de egner seg for resirkulering inn i nye byggevarer. I all hovedsak har vi undersøkt om plastemballasje er egnet for mekanisk resirkulering, men også EE-avfall, kasserte biler og bygg- og anleggsavfall har blitt vurdert. Undersøkelsen har bestått av litteraturstudier. Resultatene fra denne litteraturstudien tyder på at emballasje laget av plasttypene EPS, PP, PE, PET, HDPE, LDPE er en avfallsstrøm med lav risiko for helse- og miljøskadelige stoffer. Det finnes fortsatt noe risiko for helse- og miljøskadelige stoffer ved bruk av for eksempel PVC. Emballasje har en forventet levetid på omtrent et halvt år. Matkontakt-emballasje, som er den største andelen av emballasje, følger et strengt kjemikalieregelverk. Bygg- og anleggsavfall, EE-avfall og plast fra kasserte biler har høyere risiko for helse- og miljøskadelige stoffer. Dette kommer av at produktene vi kaster i dag ble produsert for mange år siden, lenge før kjemikaliene ble definert som helse- og miljøskadelige. I bransjene som produserer dette avfallet, ønsker man også mer teknisk komplekse produkter, og det er vanlig å tilsette blant annet brannhemmere og stabilisatorer. Disse kjemiske stoffene er ofte vedvarende, ikke bare i selve produktet, men også i natur og mennesker, og stoffene får ofte negative konsekvenser når de ender opp der. Derfor er det slik at mange av kjemikaliene man bruker for å få ønsket teknisk effekt i slike produkter, ofte er forbundet med helse- og miljø-problematikk.