Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 – Hva koster det å halvere energibruken I bygningsmassen?

Abstract

I Energikommisjonens rapport "Mer av alt – raskere" beskrives et økt behov for fornybar energi til elektrifisering av transport og ny industri for å nå klimamålene, og et ambisiøst mål om energi-effektivisering i byggsektoren i størrelsesorden 15–20 TWh innen 2030. EU har ambisiøse mål for klimakutt og energieffektivisering, og bruker "Energy Efficiency First" som gjennomgående prinsipp i utformingen av direktiver. Flere virkemidler er rettet mot bygningssegmentet for å bidra til å redusere energibruken de neste årene. For å nå målet om 55 % reduksjon av utslippene innen 2030, har Europakommisjonen anslått at klimagassutslippene fra bygninger må kuttes med 60 %, sluttbruk av energi i bygg må kuttes med 14 % innen 2030, i forhold til 2015-nivå. Disse målsettingene er i tråd med det vi foreslår i denne rapporten. Det er et betydelig potensial for energieffektivisering i bygningsmassen, men dette potensialet vil ikke utløses "av seg selv". I denne studien bruker vi RE-BUILDS-modellen til å estimere potensialet for energieffektivisering i den norske bygningsmassen mot 2050. Vi ser på to scenarioer, der Baseline scenario antar at videre utvikling fortsatt følger dagens trender for energinivå på nye og rehabiliterte bygg og bruk av ulike oppvarmingsteknologier i de forskjellige segmentene av bygningsmassen. Ultra grønn-scenarioet ser på hva som er realistisk potensial for energieffektivisering, med svært ambisiøs oppgradering av energinivå ved nybygg og rehabilitering, omlegging til den mest energieffektive oppvarmingsteknologien og bruk av solceller på bygg. Energibehov i de ulike segmentene av bygnings-massen er beregnet ved hjelp av PROFet-verktøyet, en aggregert, klimaavhengig lastprofilmodell som lager lastprofiler for energibehov for 11 ulike bygningskategorier og tre energinivåer. Baseline scenario viser at en fortsettelse av dagens trender fører til at samlet tilført energi øker med 2 TWh fra 2020 til 2030 og med 4 TWh fra 2020 til 2050. Økningen skyldes at bygningsmassen vokser, og at bedringen i energinivå ikke fullt ut klarer å kompensere for denne økningen. I dette scenarioet er omfanget av solstrøm neglisjerbart, og tilført energi er derfor lik levert energi. Kjøpt elektrisitet øker med 3 TWh fra 2020 til 2050. Ultra grønn-scenarioet viser at samlet levert energi reduseres med 13 TWh (15 %) fra 2020 til 2030 og med 40 TWh (48 %) fra 2020 til 2050. I samme perioder reduseres kjøpt elektrisitet med henholdsvis 13 TWh (19 %) og 42 TWh (60 %). Reduksjonen er et resultat av svært ambisiøse tiltak som fører til betydelig bedring i gjennomsnittlig energinivå, bruk av best tilgjengelig oppvarmingsteknologi, reduk-sjon i el-spesifikt energibehov og maksimal bruk av solstrøm. Solstrømsproduksjonen er på 4 TWh i 2030 og 12,5 TWh i 2050. Scenarioet antar optimal bruk av smarte styringssystemer, slik at i 2050 er 10 TWh av solstrømmen egenbruk og 2,5 TWh blir eksportert ut på nettet (beregnet på timebasis). Ultra grønn-scenarioet viser at det er et stort og viktig potensial for energisparing i bygningsmassen. Forskjellen mellom de to scenarioene viser imidlertid at potensialet ikke vil utløses ved en fortsettelse av dagens trender. Det er behov for å innføre virkemidler for å styre utviklingen i ønsket retning slik at bygningsmassen kan avlaste energisystemet. Vi har definert tiltakspakker for energieffektivisering for både nybygg og eksisterende bygg, for ulike bygningskategorier. Disse tiltakspakkene er kostnadsestimert og lønnsomhetsvurdert, og basert på dette har vi vurdert hvor mye støtte som må til for at tiltakene blir gjennomført. For definerte tiltaksnivåer for både nybygg og eksisterende bygg er det forutsatt teknologinøytralitet. Det vil si at nivåene kan nås med ulike kombinasjoner av passive tiltak på bygningskroppen (for eksempel isolasjon), tiltak når det gjelder tekniske installasjoner (for eksempel ventilasjon), termisk energiforsyning (for eksempel varmepumper) og lokal produsert strømproduksjon på bygget (for eksempel solceller). Det er beregnet at totale merkostnader for energitiltakene på både nye og eksisterende bygg for alle bygningskategorier vil ligge på ca. 18 milliarder NOK per år. Dette er fordelt med litt over 50 % på småhus og resten på leilighetsbygg og yrkesbygg. Videre har vi beregnet at for å få utløst potensialet i Ultra grønn-senarioet er det behov for støtte på 4–5 milliarder per år. Støttebeløpet kan trolig reduseres etter hvert som løsninger og teknologi blir bedre og mer kostnadseffektiv. Dette er betydelig mye mer enn det som gis i støtte til energieffektivisering i dag, men må ses i lys av alternativene vi har for å løse klimamålsetningene vi har satt og energi-underskuddet vi går mot. Vi foreslår ti tiltak og virkemidler for å utløse energisparepotensialet i eksisterende bygg og nybygg. De fem første vurderes som helt avgjørende for at potensialet som er beregnet skal utløses: • Klare mål som er langsiktige, konkrete, forpliktende og etterprøvbare, og som følges opp slik at tiltak og virkemidler kan justeres for å sikre at målene oppnås. • Tilskudd som dekker 30–35 % av beregnet merkostnad for ambisiøse tiltakspakker for nye og eksisterende bygg. • Grønne lån som finansierer de siste 2/3 av investeringene, særlig for de med liten til moderat investeringsevne. • Samordning av byggeforskrifter (TEK), energimerking (EMS) og Taksonomien slik at de bruker beregningspunktet levert energi eller tilsvarende, og at beregningene gjøres så realistiske at de kan sammenlignes med målt energibruk. • Trinnvis skjerping av krav i teknisk forskrift (TEK) hvert femte år.

Vi har i denne rapporten også foreslått fem virkemidler som vi anbefaler at myndighetene utreder og vurderer på sikt: en egen forskrift ved rehabilitering av bygg (Rehab-TEK), energiforpliktelser for nettselskapene, netto tariff for bygg med eksport av solstrøm, nasjonalt og regionalt måleverktøy for energieffektivisering i bygningsmassen og nabodeling av elektrisk energi i energinabolag. Frigjøringen av energi og elektrisitet som beregnet i denne rapporten vil føre til langt mindre inngrep i naturen, redusere behovet for nettutbygging betydelig og være en tilnærmet konfliktfri løsning sammen-liknet med mange av alternativene. Dette vil også gjøre at den enkelte boligeier og byggherre kan bidra til å løse klima- og energiutfordringen samtidig som de gjør byggene sine mer energirobuste og øker byggenes verdi.