Sirkulær masseforvaltning. Materialstrømsanalyse av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsnæringen

Abstract

Prosjektet "Sirkulær masseforvaltning" skal utvikle nye tjenester for å effektivisere bruk, ombruk og gjenvinning samt lagring og transport av byggeråstoff mellom aktører i bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter både gravemasser og sprengte steinmasser. Massehåndtering er ofte en utfordring i bygg- og anleggsprosjekter. Utfordringen er knyttet til masseoverskudd og masseunderskudd, hvor et enkelt prosjekt kan ha både overskudd og underskudd, men i ulike faser av gjennomføringen eller av ulike kvaliteter. Bruk av massene internt i prosjekter begrenses ofte av flere faktorer, slik som • mangel på nødvendig areal til å mellomlagre massene fra de tas ut til de skal brukes • massenes kvalitet med tanke på ulike bruksformål • mangel på nødvendig areal eller riktige forhold (støy, støv etc.) for å kunne prosessere ønsket produkt av massene lokalt. I et slikt grensesnitt er det nødvendig å se masseuttaket fra prosjekter i et geografisk område i sammenheng. Gjennom prosjektet "Sirkulær masseforvaltning" er det et mål å finne gode løsninger slik at man både kan identifisere gjenbrukspotensialet i overskuddsmasser fra et eller flere prosjekt med masseoverskudd og sikre tiltak for håndtering, transport, produksjon, testing og dokumentasjon så de kan benyttes til de formål de er best mulig egnet til. Det vil bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse ved redusert behov for deponiarealer og uttak av jomfruelige masser. Der forholdene ligger til rette for det kan det også bidra til redusert CO2-fotavtrykk ved redusert behov for massetransport på grunn av større andel returlass/mindre tomtransport ved mindre deponering, at de enkelte masser håndteres færre ganger, og i enkelte tilfeller muligheter for transport direkte mellom prosjekter med nærhet til hverandre. Denne rapporten er en del av arbeidspakke "H1 Materialstrømsanalyser" og har fokus på ressurstilgang og materialflyt på tre nivåer: nasjonalt, regionalt og prosjektnivå. I dette ligger både innsamling og kartlegging av data, men også en evaluering av datakilder med tanke på kvalitet og tilgjengelighet. Byggeråstoff er essensielle for all samfunnsutvikling, og hvert år trengs det store mengder sand, grus og pukk for å bygge og vedlikeholde veger, hus, og vann-, energi- og kommunika-sjonsinfrastruktur. Basert på mineralstatistikken forbruker hver nordmann i gjennomsnitt ca. 13 tonn mineralske byggeråstoff hvert år [6]. Dette tallet er sannsynligvis for lavt da mineralstatistikken ikke omfatter uttak av såkalte ikke-konsesjonspliktige masser. Med dette menes masser fra infrastrukturprosjekter eller uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen, for eksempel grunnarbeider i forbindelse med utvikling av næringsareal og annen bygge-aktivitet. Med bakgrunn i dette har prosjektet Sirkulær masseforvaltning kommet fram til seks anbe-falinger: #1 Systemperspektivet: Økt ombruk må bli en del av framtiden, jf. Det grønne skiftet. I dette ligger blant annet større fokus på utarbeidelse av gode massehåndteringsplaner, økt tilgang på massemottak lokalt slik at transportdistanser kan reduseres samt insentiver for god ressurs-utnyttelse. #2 Nasjonal kunnskapsbase undergrunn: Det må etableres en felles nasjonal kunnskapsdata-base med obligatorisk innrapportering av geologisk informasjon, både fra offentlige og private aktører. En slik database bør forvaltes av en offentlig aktør og være åpent tilgjengelig. #3 Ressurssikring og bærekraftig ressursutnyttelse: Sørge for tilgang til riktige masser til riktig formål. Det innebærer blant annet at man gjennom statlige føringer og retningslinjer sikrer tilgang på masser og massemottak/mellomlager på alle nivåer, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I dette ligger også økt bevisstgjøring knyttet til behovet for byggematerialer, i tillegg til hvilke krav som settes til masser innenfor ulike bruksområder. #4 Tilrettelegging av markedet for sirkulær masseforvaltning: Tilgjengeliggjøre relevante data over framtidige (planlagte) masser som vil oppstå og knytte disse opp mot materialbehovet i et område. #5 Statistikk og data over fullført uttak: Produksjonsmengder av masser fra både konsesjonert uttak og uttak gjennom bygg- og anleggsprosjekter bør inngå i årlige statistikker. Slike statistiske data må tilgjengeliggjøres på detaljnivå (stedfestet med koordinat) for å være samfunnsnyttige. #6 Informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk: Det bør etableres en nasjonal informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk som kobler forvaltning av ressurser i undergrunnen mot planlegging og forvaltning av arealer og materialer i det bygde miljø.