Ombruk av byggematerialer – marked, drivere og barrierer

Abstract

Studier viser at ombruk av byggematerialer kan bidra til å redusere avfallsmengden og ut-slippene i den norske BAE-næringen. Denne rapporten tar for seg markedsutsiktene for ombruk av byggematerialer og identifiserer viktige drivere og barrierer for utviklingen fram-over. Vi har sammenliknet status i Norge med andre land, markedet for opp- og nedsirkulering av byggematerialer og markedet for ombruk av andre materialer som dører, vinduer og sanitærutstyr for å illustrere modenhet. Gjennom EØS-avtalen er Norge påvirket av EUs regulatoriske rammevilkår. EUs avfalls-direktiv stiller krav om at 70 prosent av alt byggavfall skal ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2020. Byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011) og tolkningen av denne er kanskje det mest omdiskuterte regelverket når det gjelder ombruk, og høsten 2021 er ny forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) på høring. Formålet er enklere regler for produktdokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer. I kunnskapsgrunnlaget for den nasjonale strategien for sirkulær økonomi blir det pekt på et stort potensial for å utvikle nye arbeidsplasser og forretningsmodeller knyttet til ombruk – som digitalisering, sporing av materialer, kvalitetssikring, videresalg, reparasjoner og vedlikehold, eierskapsmodeller og industrialisert produksjon. Markedet for ombruk i Europa beskrives generelt som umodent, og selv om det fins gode eksempler, er det ennå ikke systematisk opp-skalert. Det åpnes opp for mange nye og endrede roller og aktører når sirkulærøkonomien for alvor skal tas inn i byggenæringen. Selv om det er nysgjerrighet, vilje, engasjement og entusiasme knyttet til ombruk av byggematerialer, er det et stort gap mellom interessen og hva som skjer i praksis. Status i dag er at det er innovasjon i hver eneste del av prosjektet. Verdikjeden fins ikke, så man innoverer selve verdikjedesyklusen. De lavest hengende fruktene er varer man kan ombruke direkte uten mye tilpasning til det nye bygget og uten ny sertifisering, som inven-tar, dører, vinduer og sanitærutstyr. En viktig driver for ombruk er reduksjon av klimagassutslipp. Framoverlente byggherrer, entreprenører og kommuner er også nevnt som viktige drivere, og det er en stigende trend at oppdragsgiverne begynner å stille krav om ombruk i anbud. En av de viktigste barrierene for ombruk som nevnes, er de økonomiske. Det er dyrt og tidkrevende å demontere heller enn å rive. Det er fortsatt usikkerhet når det gjelder hvordan man skal beregne hvilken bærekraft ombruk kan ha, for eksempel hvordan man skal beregne innvirkning på klimagassutslippene og samtidig unngå dobbelttelling. Det er ventet økte insitamenter for ombruk, både fra politisk og juridisk hold og fra samfunnet generelt. Det viktigste tiltaket for å få opp volumet er å stille krav til ombruk og ombrukskartlegging i prosjekter. Informantene foreslo også at det kan stilles krav i TEK, merkeordninger og gjennom målrettede støtteordninger fra Enova. Kartleggingen og analysen har blitt til gjennom dokumentanalyse, deltakelse i arbeidsverk-steder og intervjuer. Vi har gjennomført 12 intervjuer med informanter som representerer aktører og tilretteleggere for direkte ombruk av byggematerialer i det norske markedet.