| dc.description.abstract | Formål:
Denne rapporten oppsummerer resultatene fra en brukerevaluering av to nettsider for klimaservice som er under utvikling. Nettsidene gir informasjon om og veiledningsmateriell for klimatilpasning: en nettside om håndtering av overvann, Ovase (www.ovase.no), og en nettside om håndtering av skredrisiko, LaRiMiT (www.larimit.com).
Metode:
Tilbakemeldinger og innspill fra potensielle brukere er samlet inn gjennom gruppeintervjuer og plenumsdiskusjoner på temasamlinger i Klima 2050 i forbindelse med utviklingen av nettsidene, og gjennom intervjuer via video (Skype) i etterkant av samlingene. Tilbakemeldinger er også sendt på epost i etterkant av samlingene. Evalueringen bygger på tilbakemeldinger fra omtrent 20 aktører for hver av de to nettsidene.
Resultater:
Rapporten presenterer konkrete og detaljerte tilbakemeldinger fra potensielle brukere på innholdet i de to nettsidene slik de forelå når de ble testet, og brukernes ønsker for videreutvikling. Noen av funnene antas å ha generell overføringsverdi og være relevante også for andre nettsider for klimaservice:
Brukerbehov: En generell utfordring med å utvikle nettsider for klimaservice er å inkludere brukerbehov. Det er lettere å fokusere på de tekniske løsningene og det faglige innholdet i en nettside eller en veileder, enn på brukernes behov. Omfattende kartlegging blant aktuelle brukergrupper er dyrt og tidkrevende, men kan være sentralt for bruken av en nettside.
o Språk og nasjonal tilpasning er tema som har gått igjen i tilbakemeldingen på nettsidene her. En omfattende brukerundersøkelse i forkant kunne gitt svar på hvor mye disse valgene ville betydd for bruken av nettsidene.
o Brukerne ønsker at nettsidene skal kunne brukes på forskjellige plattformer og at brukergruppe må tydeliggjøres. Mindre endringer i brukergrensesnitt er lettere å tilpasse underveis.
o Mange potensielle brukere ønsker en prosjektbank med eksempler på tiltak for rassikring og overvannshåndtering, til inspirasjon og læring.
o Brukerne ønsker og mener det er nødvendig med en interaktiv profil på nettsidene. Samtidig innser informantene at når brukerne selv kan legge innhold på nettsida, gir dette en rekke utfordringer med å opprettholde og kvalitetssikre innholdet. Det er likevel ønsket av brukerne.
o Kritisk evaluering av tiltak for klimatilpasning er etterspurt av brukerne, men er samtidig sensitivt og vanskelig å håndtere på en nettside der brukerne skal være aktive formidlere av stoffet. Det er likevel ønsket av brukerne.
Læring og holdningsendringer skapes i prosess/nettverk: Forskningslitteraturen peker ofte på at det er prosessene og nettverket rundt utviklingen av en nettside for klimaservice som fører til holdningsendringer og ny kunnskap, og ikke selve produktet. I utviklingen av en nettside bør man derfor legge mye mer av ressursene og kapasiteten i brukerundersøkelser, testing, nettverk og læringsarenaer for spredning av veiledningsmaterialet og nettsidene.
• Forskningskonsortier med brukere som arena for utvikling av veiledningsmateriell: Det er en stor fordel at nettsider for klimaservice utvikles innen et konsortium/nettverk med forskere og offentlige- og private organisasjoner som arbeider med klimatilpasning. Dette er en ideell base for utvikling av denne typen nettsider. For å spre informasjonen om nettsidene videre utenfor dette konsortiet, er det viktig at det settes i gang kjeder av nettverk og læringsarenaer. Et eksempel på dette kan være kommunenettverk for klimatilpasning innad i et fylke.
• Stabile eiere av klimaservice-nettsider: Offentlige organisasjoner er sentrale som stabile eiere og driftere av nettsider for klimaservice. Statlige aktører har et stort ansvar for å følge med på hverandres nettsider og veiledere, for å skaffe seg oversikt og hjelpe hverandre med å koordinere bruken. Større grad av koordinasjon mellom institusjonene som utvikler veiledningsmateriell, vil gjøre at man unngår å bruke ressurser på samme type eller lignende publikasjoner og nettsider.
Videre forskning:
Det utvikles stadig nye nettsider med veiledningsmateriell for klimatilpasning. Det er et kontinuerlig behov for å brukerteste denne typen nettsider. Det er også behov for å se nærmere på hvordan organisatoriske endringer og nettverk som læringsarena kan påvirke bruken av nye slike nettsider. Klima 2050 skal i årene framover følge utviklingen av DSB sin Kunnskapsbank som lanseres i 2020. Kunnskapsbanken 1 skal sammenstille nødvendig informasjon som kommunene trenger for å få til bedre klimatilpasning. Klima 2050 vil fortsette forskningen på klimaservice og nettsider. | |
