| dc.description.abstract | Denne rapporten er et resultat av at SINTEF Byggforsk og NIKU ble tildelt midler fra Riksantikvarens FoU-midler til å gjennomføre prosjektet MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk. Vi har vurdert om anvendelse av EPD-metodikk (Environmental Product Declaration) er en mulig fremgangsmåte for å svare på dette. Rapporten er bygget opp med en innledende bakgrunn om feltet, inkludert definisjoner av forskjellige metoder og tilnærminger med mål om å gjøre bygget miljø mer bærekraftig. Videre presenteres en oversikt over hvordan disse metodene og tilnærmingene benyttes innen nybygg-sektoren og i byggenæringen generelt, med et hovedfokus på miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD). Deretter gis det en vurdering av hvordan dette kan benyttes innen eksisterende og verneverdig bebyggelse til å ta bærekraftige valg knyttet til restaureringsmaterialer, -elementer og bygningsdeler.
For dette prosjektet har det vært en grunnleggende målsetting å finne frem til hvordan også verneverdig bebyggelse kan bli miljømessig vurdert. For å kunne gjøre en slik vurdering må man benytte restaureringsløsninger som tar hensyn til bygningens verneverdi, bygningsteknologi, klimagassutslipp ved rehabilitering og videre bruk, klimatilpasning, reell brukskvalitet/komfort og levetid. Livsløpsvurderinger (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD) for verneverdige bygninger vil kunne hjelpe eiere og byggherrer til å vurdere miljøvennlige løsninger og se hvor bærekraftig det er å oppgradere eksisterende bygningsmasse i forhold til å rive og bygge nytt (Selvig, E, 2011). En slik tilnærming vil også underbygge den bærekraftige verdien i den verneverdige bebyggelsen. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner ønsker vi å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger.
Vår hovedtilnærming har vært å se på om moderne metoder for å øke miljøeffektiviteten i nybygg, som LCA, BREEAM, EPD osv., kan anvendes også for verneverdige bygninger. Vi har primært hatt fokus på EPD.
I denne gjennomgangen har vi fokusert på miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler (EPD). Miljødeklarasjonene er en av de minste «byggesteinene» i en miljøsertifisering av en hel bygning, og benyttes mye innen byggenæringen for å beregne miljøutslipp gjennom et helt livsløp for en bygning. Ettersom EPD (miljødeklarasjoner), LCA (livsløpsberegninger) og BREAM (miljøsertifisering av bygninger) henger så nøye sammen, går vi også litt inn på LCA og BREAM i den følgende oversikten. Vi har gjennomgått norske EPD-er og laget en oversikt over eksisterende EPD-er. Vi har også sett noe på forholdet mellom norsk og internasjonal EPD-utvikling, samt gjennomgått metodikk for EPD-utvikling.
Innenfor eksisterende og verneverdige bygninger er livsløpsbetraktninger og LCA-begrep velkjent. Miljødeklarasjoner, EPD, er i liten grad etablert som et kjent verktøy.
På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innenfor byggenæringen mener vi det er helt klart at EPD-tankegangen vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av (gamle) verneverdige bygninger. Gjennom å benytte metodikken fra miljødeklarasjoner er det mulig å etablere et standardisert grunnlag for bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger. Miljødeklarasjonene kan brukes til å fastslå hvilke materialer som kan anvendes i rehabilitering av den verneverdige bygningsmassen, og til å vise hvilke utslippspotensialer som ligger i oppgradering med forskjellige løsninger og materialer. | |
