| dc.description.abstract | Formålet med dette prosjektet er å frambringe ny kunnskap om CO2-utslipp fra byggematerialer ved rehabilitering av boligblokker fra 1980- og 1990-tallet. Disse bygningene er i liten grad rehabilitert eller oppgradert, sammenliknet med boligblokker oppført før 1980. Vi kan forvente en sterk vekst i antall boligblokker med behov for rehabilitering eller oppgradering de neste årene. Hvis det i dag blir gjennomført omfattende tiltak på en boligblokk uten høye energi- og klimaambisjoner, så vil det være 2040 år til neste gang det er behov for oppgradering. Vi står altså foran et mulighetsvindu som er i ferd med å åpnes.
I rapporten er det beregnet energi og klimafotspor for tre caser: en boligblokk fra 1970-tallet som allerede har gjennomgått en oppgradering, en typisk boligblokk fra 70/80-tallet og en typisk boligblokk fra 80/90-tallet. Energi- og klimaberegningene for de tre casene viser at høye energiambisjoner også gir et resultat på klimafotsporet, mens enkle oppgraderinger har tilsvarende liten effekt på klimafotsporet sammenliknet med den opprinnelige bygningen. Tiltakene som er vurdert under høye energiambisjoner, er mer ambisiøse enn typiske oppgraderinger. Resultatene viser at tiltak på bygningskropp og balansert ventilasjon kan redusere klimafotsporet per bruksareal (m2) med over 50 %, fra 25–30 kg CO2-ekv./m2 per år til 11–14 kg CO2-ekv./m2 per år.
Basert på resultatene i prosjektet vil vi anbefale en framgangsmåte for oppgraderingsprosessen og en framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet.
Framgangsmåte for prosessen:
1. Avklar ambisjoner for hele oppgraderingen, herunder også for energi og klimapåvirkning.
2. Få en oversikt over aktuelle enkelttiltak.
3. Sett sammen enkelttiltakene til oppgraderingsløsninger som sammenliknes mot hverandre.
4. Bruk et livsløpsperspektiv. Tenk helhetlig og langsiktig, se hele bygget under ett og ha et
langt tidsperspektiv.
5. Få med de største bidragene til klimafotsporet tidlig.
6. Følg opp klimafotspor fra idé til sluttregnskap.
7. Benytt eksisterende kunnskap om oppgradering, ta med klimaperspektivet inn der det
eventuelt mangler.
Framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet:
1. Velg en metode for beregning av klimafotsporet som samsvarer med ambisjonen for
oppgradering.
2. Vær konsekvent i bruken av metoden i løpet av prosjektet.
3. Benytt miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declarations).
4. Gjør innledende beregninger for å identifisere hvilke tiltak, bygningsdeler, komponenter og materialer som har det største bidraget til klimafotsporet.
5. Gjør kontinuerlige forbedringer. Klimafotspor i et oppgraderingsprosjekt er ferskvare. Fokus har vært på klimafotsporet for byggematerialer. For å gjennomføre en oppgradering med nullutslipps-ambisjon vil det være nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak både for å redusere energibehovet og for lokal fornybar energiproduksjon. Det er nødvendig å tenke helhetlig: Boliger må ha et godt inneklima, et lavt klimafotspor og god kvalitet. Hvilke boligkvaliteter som er viktigst i et spesifikt prosjekt, vil være avhengig av beboerens behov og prioriteringer. | |
