Sklisikkerhet – målemetoder og kravsetting

Abstract

Forprosjektet har bidratt til å øke forståelsen og kompetansen innenfor prøving av sklisikkerhet. Resultater fra utprøving av flere metoder på et utvalg gulvprøver gir grunnlag for et større og langsiktig arbeid med mål om klassifisering og standardisering av prøvemetoder i Norge. Prøvingen i prosjektet har vist et behov for bedre prøvingsmetoder som vil kunne gi et mer pålitelig grunnlag for klassifisering av sklisikre belegg. I tillegg må et større utvalg av materialer som brukes i Norge prøves ut. Prøvingen må også videreføres over lengre tid for å få på plass den erfaringen som kreves for å kunne foreslå krav og anbefalinger i veiledere, tekniske forskrifter og Byggforskserien. SINTEF (Denizou, K., et. al., 2015) tydeliggjorde i 2015 at kravene til sklisikkerhet i tekniske forskrifter er per i dag lite konsekvent innrettet og trenger å gjøres enda tydeligere. Der nevnes det at en tydeliggjøring ikke nødvendigvis trenger en supplering med kvantitativ ytelse, men at en mer konsekvent plassering av kravet i flere av bestemmelsene i TEK antageligvis er tilstrekkelig. Når det gjelder valg av prøvemetoder er det viktig å få erstattet prøvemetodene som er brukt i forprosjektet (prøving med pendel og friksjon) med en mer pålitelig prøvemetode som skråplanmetoden (beskrevet nærmere i kapittel 3). I dette prosjektet har vi sett på grenseverdier for hva som er sklisikkert. (HSE, 2012) og (FSC, 2000) angir forslag til klassifisering av sklisikkerhet, som vist nedenfor. Verdiene som er angitt virker fornuftige, men det er ikke i dette prosjektet bygd opp tilstrekkelig kunnskap for å kunne revidere disse.