| dc.description.abstract | Fra innledningen.
Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) stiller nye krav til tilgjengelighet og universell utforming. Atkomst skal være likestilt for alle brukere. Utbyggere og prosjekterende står dermed overfor nye utfordringer. Å skape teknisk og funksjonelt gode løsninger på bratte tomter er krevende, særlig i boligprosjekter, hvor økonomien ofte er i fokus.
Boligbygging i bratte skåninger er ikke nytt her i landet. Vi har måttet utnytte bratte skrenter og dalsider så lenge det har bodd folk her. Så seint som på 1980-tallet ble problemet studertinngående. Da var småhus og terrassehus de mest aktuelle bebyggelsesformene. Nå er premissene endret. Ikke bare stiller TEK10 vesentlig strengere funksjonelle krav enn tidligere 6 forskrifter, men kravene til økonomiske løsninger er større, og tilgangen på byggeklare tomter mindre. Arealbrukspolitikken medfører at utbyggingen dreies mot vanskelig terreng, samtidig som samfunnsmessige prioriteringer forutsetter bedre tilgjengelige og universelt utformede løsninger.
I byer, hvor de flatere områdene er blitt fortettet i flere tiår, aktualiseres innfyllingsprosjekter i bydeler med bratt terreng, der store eneboliger på romslige tomter har fått dominere hittil. Utenfor urbane strøk spiller hensynet til jord- og naturvern inn, og også der må vanskeligere tomter benyttes til boligbygging.
Svaret blir ofte tung bebyggelse med tetthet opp mot og større enn 50 % bebygd areal. Utearealene, både private og felles, henvises til takflater. Atkomstproblemer oppstår dels på grunn av terrenget, dels som følge av høy utnyttelse og dels som resultat av målsettingene om å øke andelen tilgjengelige boliger. | |
