| dc.description.abstract | Bolig og integrering av funksjonshemmede er sentralt når det gjelder å gjøre byer og nabolag tilgjengelige for alle.
Denne studien tar sikte på å bygge opp kunnskap om hvordan boliger og nabolag kan organiseres for å gi nødvendig hjelp og støtte i hverdagen for personer med omfattende kognitive så vel som fysiske funksjonshemminger, og samtidig styrke både deres opplevelse av trygghet og selvstendighet, tilhørighet, hjemfølelse og uavhengighet. Gjennom befaringer og intervjuer med beboere, pårørende og assistenter i ulike botilbud for denne målgruppen i Trondheim, har målet vært å få kunnskap om ulike boligløsninger og deres implikasjoner for meningsfylte aktiviteter og livskvalitet.
Evalueringen er basert på erfaringer fra åtte boliger med tjenester, som ligger i ulike bydeler i Trondheim. Studien inkluderer at vi har fulgt en gruppe beboere og deres flytteprosess fra enkeltboliger; ett av botilbudene som har blitt lagt ned, til et annet botilbud; et nybygd helse- og velferdssenter med en rekke ulike tjenester under samme tak. Studiens målsetting er å etablere ny kunnskap som grunnlag for framtidige designstrategier.
Undersøkelsen kan tyde på at overgang fra individuell bolig til senter kan medføre vridninger i omsorgskultur. Hvordan botilbudet er utformet og organisert, og dets symbolverdi, påvirker måten omsorgen ytes på. Dette påvirker også beboernes opplevelse av privatliv og individualitet. Beboere har ulike behov og prefererer ulike løsninger: Noen opplever sentermodellen som et vell av muligheter med mange kvaliteter, mens andre opplever sentermodellen som en klam hånd og en trussel mot privatliv og individualitet.
Det vil alltid finnes ulike ønsker, og muligheten for å flytte mellom botilbudene er et argument for å dyrke forskjellighet. | |
