Erfaringer med Namdal regionråd. Resultater fra en kartlegging av synspunkter fra de som arbeider i Interkommunalt politisk råd Namdal. TFoU-rapport 2020:6

Abstract

Bakgrunn og formål Namdal regionråd har behov for justering i organiseringen som følge av ny kommunelov og erfaringer med regionrådet. Denne rapporten vektlegger erfaringer med tidligere uformelt regionråd, formelt regionråd fra 1.1.2018 og endret organisering fra høsten 2019 med utvidet styre. Sentrale resultater Resultatene i rapporten bygger på en nettbasert spørreundersøkelse overfor personer som tilhører ulike ledd i organisasjonen til Namdal regionråd. Som grunnlag for undersøkelsen ble det også gjennomført en avgrenset litteraturstudie og fire utdypende intervju med nøkkelinformanter. Intervjuene viser bl.a. refleksjoner rundt erfaringer og avveininger mellom demokratisk legitimitet og effektiv oppgaveløsning, der alle fire argumenterer for at spesielt styret i regionrådet er blitt for stort. I spørreundersøkelsen kom det inn svar fra 57, eller 66 prosent, av totalt 86 inviterte. Resultatene viser oppslutning om en rekke påstander og synspunkter på regionrådet, samt en del utdypende materiale som kan brukes som bakgrunn for arbeidet med videre organisering av Namdal regionråd. • De dominerende synspunktene som spesielt ordførere målbærer, er at regionrådet er blitt for stort og formalisert, slik at man har mistet for mye av frie, politiske diskusjoner og delvis kraft/energi. Av den grunn vil man tilbake til å ha kun ordførere i styret, mens det for øvrig argumenteres for færre komiteer og andre måter å forbedre dialogen med kommunestyrene. • Om ekstra politisk representasjon i styret, er det et betydelig mindretall som mener dette bør videreføres med hensyn til demokratisk forankring, bredde i politiske diskusjoner og potensiell kapasitet opp mot storting/regjering. Disse synspunktene målbæres særlig av styremedlemmer som ikke er ordførere, og representanter for andre politiske partier enn de to dominerende, SP og AP. Vi legger for øvrig merke til betydelige forskjeller i synspunkter både mellom og innen ulike grupper. Disse forskjellene bør være aktuelle å se nærmere på i videre forskning om regionråd og interkommunale samarbeid. Samtidig antyder forskjellene i seg selv et forbedringspotensial i dialogen mellom styret i regionrådet og kommunestyrene. ISBN: 978-82-7732-307-7