Klimatilpasning av infrastruktur – Betydningen av bærekraftssertifisering med fokus på CEEQUAL

Abstract

Denne rapporten gir en oversikt over hvorvidt og hvordan bærekrafts-sertifiseringssystemer som CEEQUAL, EU-taksonomien og ISO-standarder for klimatilpasning kan bidra til å gjøre norsk infrastruktur motstandsdyktig i et klima i endring. Bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur - konstruksjoner og veinett - er kapital-krevende og går over lange tidsperioder, gjerne også på tvers av sektorer. Beslutninger som tas nå, inkludert plassering, utforming, og materialvalg, vil være avgjørende for infra-strukturens motstandsdyktighet, og dermed også levetiden, i et klima i endring. Derfor bør klimatilpasning i infrastruktursektoren anses som en kontinuerlig prosess som begynner i planleggingsfasen og som fortsetter gjennom hele livssyklusen til et infrastrukturobjekt. CEEQUAL har blitt populært i Norge og benyttes av mange offentlige og private aktører som prosjektledelsesverktøy i infrastrukturprosjekter. CEEQUAL kan brukes på forskjellige typer infrastruktur og til forskjellige prosjektfaser. CEEQUAL-kravene ble gjennomgått for å identifisere hvordan klimatilpasning er tematisert i sertifiseringen og hvorvidt klimarelaterte problemstillinger som er relevante for norske forhold er synlige i sertifiseringsspørsmålene. Videre blir det gjort forslag hvordan CEEQUAL-manualen kan tilpasses eller hva som kan inngå i en norsk CEEQUAL-veileder slik at relevante utfordringer knyttet til norsk klima, geografi og pedologi blir vurdert i prosjektforløpet, og slik at klimatilpasning kan lykkes i norske infrastrukturprosjekter. EU-taksonomien for bærekraftig finans har klimatilpasning som et av seks miljømål, og gir kriterier for bygging av infrastruktur. I likhet med BREEAM-NOR, som har søkt å implementere EU-taksonomien i sin oppdaterte manual og som er tilpasset norske forhold, er det foreslått lignende tilpasninger til CEEQUAL. Det ligger inne en belønning i BREEAM hvis det gjennomføres en risikoanalyse i tidlig planleggingsfase. Her skal man avdekke hvor innsatsen skal legges for å kunne håndtere fremtidens klima. Valg av konstruksjonsløsninger som tåler fremtidens klima, valg av flomsikre tomter, og håndtering av regnvann lokalt på tomta belønnes også. Dette skal gjerne kombineres med økologi og/eller sosiale funksjoner. I tillegg kan en CEEQUAL-manual med økt oppmerksomhet på klimatilpasning vise til ISO-standarder rettet mot klimatilpasning for å øke bevissthet rundt planlegging og tilrettelegging for klimatilpasning i virksomheter. En CEEQUAL-vurdering for infrastrukturprosjekter holder seg på et generelt nivå, men et nytt krav om karbonledelse og samsvar med den britiske standarden PAS 2080 vil tilføre en mer konstruksjons- og funksjonsspesifikk tilnærming, noe som anses som positivt med tanke på klimatilpasning. Bruk av PAS 2080 vurderes nå av Grønn byggallianse som skal undersøke hvorvidt kravet kan tilpasses norsk praksis i infrastrukturprosjekter.