Hovedtrenden for klimaendringer fram mot år 2100 er et varmere, våtere og villere klima.Utviklingen kan få dramatiske konsekvenser for bygningsmassen dersom det ikke gjennomføres grundige sårbarhetsanalyser og iverksettes ...

Denne rapporten oppsummerer arbeidet i prosjektet Climate-RESilient infrastructure (CRES) – "from failsafe to safe-to-fail". Det overordnede målet med prosjektet har vært å utvikle nye og praktiske resiliensindikatorer for ...

Formålet med dette prosjektet er å frambringe ny kunnskap om CO2-utslipp fra byggematerialer ved rehabilitering av boligblokker fra 1980- og 1990-tallet. Disse bygningene er i liten grad rehabilitert eller oppgradert, ...

Målsetninger om klimagassutslippsreduksjoner fra materialbruk i bygg har fram til i dag vært knyttet til prosentvis reduksjon sammenlignet med referansebygg. Fordelen ved denne tilnærmingen er at det har vært mulig å sette ...

Analyse av energibruk i fangst- og mottaksleddet viser at drivstofforbruk i flåteleddet representerer den største andelen av totalt energibruk for produksjon av ferskfisk, tørrfisk og frossenfisk. Vi finner at fartøy under ...

Denne rapporten gir en oversikt over hvorvidt og hvordan bærekrafts-sertifiseringssystemer som CEEQUAL, EU-taksonomien og ISO-standarder for klimatilpasning kan bidra til å gjøre norsk infrastruktur motstandsdyktig i et ...

Hensikten med denne rapporten er å finne ut hvordan klimatilpasning er hensyntatt i et utvalg av planer fra Trondheim kommune og noen eksempler fra Oslo kommune. Metodisk er det sett på samlet 24 reguleringsplaner fra ...

Klimatilpassede bygninger og bygningskonstruksjoner benyttes som fellesbetegnelse for konstruksjoner som planlegges, prosjekteres og utføres for å motstå ulike typer ytre klimapåkjenning – fra nedbør, snøavlagring, vind, ...