Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene

Abstract

SINTEF har på oppdrag fra Helsedirektoratet årlig utført datainnsamling om kommunalt psykisk helsearbeid i kommunene siden 2007, da kalt IS‐24 etter gjeldende rundskriv. Fra 2015 ble også rusarbeid inkludert, og navnet ble da endret til IS‐24/8 fordi rundskrivet for rusarbeid tidligere ble kalt IS‐8. Rapporten inkluderer årsverksdata for perioden 2007‐2020. På tema der de samme spørsmålene er inkludert tidligere år, har vi tatt med alle årene som er aktuelle for å følge med på utviklingen. I 2020 har datainnsamlingen vært komplisert på grunn av koronasituasjonen som inntraff to uker før vi vanligvis sender e‐post til alle kommunene for å forberede de på datainnsamlingen. Vi avventet situasjonen og bestemte at vi måtte gjøre en forundersøkelse for å se når kommunene ville ha anledning til å svare. De fikk fem ulike datoer å velge mellom, den 15. i hver måned fra mai til september. I tillegg spurte vi om de kunne gi en kort beskrivelse (åpen) av konsekvensene av koronasituasjonen for målgruppene til kommunalt psykisk helse og rusarbeid. Det kom inn 285 svar fra kommuner/bydeler og dette tilsvarer 77 prosent av alle kommunene/bydelene. Vi analyserte svarene og leverte funnene i form av et notat i mai 2020 (78i14030/notat 1_2020).1 I forundersøkelsen oppgav kommunene hvilken svarfrist de ønsket og de fleste ønsket da å rapportere innen 15. juni. Vi avsluttet datainnsamlingen 16. september og det er 65 kommuner som ikke har rapportert i 2020. Det er i tillegg 13 kommuner som delvis har fylt ut skjemaet. Det vil si at det er 294 kommuner/bydeler som har deltatt i årets kartlegging. Det utgjør 79 prosent av alle kommuner/bydeler. For årsverksstatistikken er ikke dette et betydelig problem da vi har 2019‐tall som vi kan bruke. Det er små endringer i årsverk fra år til år på kommunenivå, så vi vurderer at dette ikke vil være en stor feilkilde. Det er mer problematisk at vi ikke har svar på de øvrige spørsmålene, hvor det vanligvis er svar fra over 90 prosent av kommunene. Fordi vi ikke vet hvordan den enkelte kommune er påvirket av koronasituasjonen, har vi valgt å ikke purre mer enn én gang for ikke å belaste kommunene mer enn nødvendig. Det ble tidlig klart at 2020 ville bli et krevende år å få inn rapporteringen fra kommunene. Vi er likevel fornøyde med at 294 kommuner har svart på hele skjemaet, i tillegg til de 13 kommunene som delvis har svart. Totalt er vi da på 83,5 prosent av kommunene, og det må vi si oss fornøyde med. Kapittel 1 er utvidet i forhold til tidligere rapporter, og inneholder nå tre deler; nasjonale føringer for psykisk helse‐ og rusfeltet (kapittel 1.1 og Vedlegg A), forskning og evaluering fra Norge siste år (kapittel 1.2) og internasjonale kunnskapsoppsummeringer siste år (kapittel 1.3). Målet med dette er å bidra til at kommunene og tjenestene lettere kan holde oversikt over de nasjonale føringene og få tilgang til ny forskningskunnskap. Det er foreløpig relativt lite forskning på kommunale eller lokale tjenester innen psykisk helse og rusarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Vi finner mer forskning på psykisk helsefeltet enn på rusfeltet.