Show simple item record

dc.contributor.authorHøyland, Karin
dc.contributor.authorGrut, Lisbet
dc.contributor.authorThygesen, Hilde
dc.date.accessioned2019-05-13T10:37:00Z
dc.date.available2019-05-13T10:37:00Z
dc.date.created2019-05-10T14:29:40Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-536-1626-1
dc.identifier.issn1894-1583
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2597399
dc.description.abstractDenne rapporten formidler resultater fra en tverrfaglig evaluering av bo- og tjenestetilbudet Kampen Omsorg+ i Oslo. Tilbudet er ett av flere bo- og aktivitetstilbud som er godkjent som Omsorg+ i Oslo kommune. Modellen Omsorg+ er tenkt som en boform mellom egen bolig og institusjon, og der mestring, sosial deltagelse, aktivitet og livskvalitet står i sentrum. Omsorg+ skal være et tilbud for eldre som har behov for hjelp i hverdagen, men som kan bo i egen bolig. Modellen kombinerer nye boligløsninger, samordnede tjenester og digital teknologi. Kampen Omsorg+ er drevet av Kirkes Bymisjon etter avtale med Oslo kommune. Den tverrfaglige evalueringen er gjennomført av et forskerteam fra SINTEF Byggforsk, SINTEF Helse og VID vitenskapelige høyskole (tidligere Diakonhjemmet høyskole). Forskerteamet har spiss-kompetanse innen omsorgstjenester, bygg og teknologi, og samspillet mellom disse elementene. Erfaringene er innhentet via befaringer, observasjoner og intervjuer med ansatte i Kirkens Bymisjon (leder og husverter), ansatte i Oslo kommune (hjemmetjenesten og forvaltningskontor), beboere og pårørende. Funn Kampen Omsorg+ er et fleksibelt bo- og tjenestetilbud med attraktive leiligheter, mange muligheter for sosial deltagelse og aktivitets- og treningstilbud. Evalueringen viser at ansatte, beboere og besøkende trives. Trygghet for beboerne, lett tilgjengelig hjelp ved behov og mulighet for deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter er grunnleggende elementer i tilbudet. Kulturtilbudet og det sosiale livet i fellesarealene rundt kafeen i første etasje trekkes fram som spesielt positivt av alle informantene. Disse arenaene brukes også av beboere som ikke har overskudd til å delta aktivt, men som likevel vil være passivt tilstede. Vi har sett at folk møtes og at det etableres nye vennskap. Alle beboerne har et sted å gå til og noen å snakke med hvis de ønsker det. Byggets utforming med mange fellesarealer og egne leiligheter innbyr til at beboerne selv kan velge i hvor stor grad de ønsker sosial kontakt og felleskap. Behovet for sosial kontakt varierer mye fra beboer til beboer. Smarthusteknologi og velferdsteknologiske løsninger er integrert i boligene. Da tilbudet ble planlagt, var ambisjonene for den digitale teknologien store. Forventingen var at teknologien skulle spille en sentral rolle i å bidra til trygghet og sikkerhet samt til mer selvstendighet for beboerne. Erfaringene viser at teknologien har en betydelig mindre rolle enn tiltenkt. Unntaket er de digitale trygghetsalarmene, som er svært viktig for beboerne, og som definerer mye av innholdet i husvertrollen. Tjenestetilbudet på Kampen Omsorg+ er delt mellom Kirkens Bymisjon og Oslo kommune. Ansatte «på huset» består av husverter, en kulturmedarbeider og leder, som alle er ansatte av Kirkens Bymisjon. Oslo kommune leverer hjemmebaserte tjenester til beboere som har individuelt vedtak. Sammensetningen av tjenestene og samarbeidet mellom de ansatte har stor betydning for helheten i tilbudet. Beboere, besøkende og pårørende opplever de ansatte på huset som tilgjengelige og imøtekommende. Det er lett å spørre hvis man trenger hjelp. Godt samarbeid mellom ansatte på huset og ansatte i den kommunale hjemmetjenesten er essensielt. Samarbeidet får gode skussmål fra begge parter. De to tjenestene er organisert på ulike måter og har hver sine ansvarsområder. Husvertene er til stede hele døgnet alle dager i uka, men skal ikke gå inn i personnære helsefaglige oppgaver. Ansatte i hjemmetjenesten har helse- og omsorgsfaglige oppgaver knyttet til individuelle vedtak. Denne delingen av ansvarsområder skaper av og til utfordringer. Det er ikke alltid hjemmetjenesten er tilgjengelig på kort varsel. Beboerne henvender seg da til husvertene. For husvertene er det krevende å avslå å hjelpe en beboer, selv om behovet ligger utenfor husvertenes faglige ansvarsområde. Ofte er det også uklart om henvendelsen faller inn under husvertenes eller hjemmetjenestens ansvarsområde. I slike situasjoner skjer det forhandlinger om ansvar og oppgavefordeling mellom husvertene og hjemmetjenestene. Husvertrollen er utfordrende, og vi beskriver den som «grenseløs». Til tross for dette ser vi at husvertrollen er en av kjernekvalitetene ved botilbudet. Husvertene blir av flere karakterisert som «limet» som holder det hele sammen. Det er flere frivillige som bidrar inn som støtte og hjelp for husvertene. Både byggets utforming og plassering spiller en betydelig rolle for at Kampen Omsorg+ skal bli det botilbudet, møtestedet og kulturtilbudet som det var tenkt å være. Bygget er plassert i et etablert lokalmiljø og er fysisk utformet slik at det signaliserer åpenhet og «ønsker velkommen inn», også for naboer og andre som ikke bor der. Tilgjengeligheten for besøkende er en positiv kvalitet også for beboerne som bor der. Evalueringen viser at viktige forutsetninger for at det sosiale miljøet skal fungere godt, er at beboerne har overskudd til å delta i det sosiale livet og i kultur- og aktivitetstilbudene. Det er også viktig med en viss kontinuitet i botid. Særlig to elementer er avgjørende for Omsorg+modellens framtidige relevans: at beboerne opplever trygghet og sosial deltagelse, og at besøkende synes det er attraktivt å være der. Begge disse elementene er godt ivaretatt på Kampen Omsorg+. Det siste elementet bør vektlegges enda sterkere i framtiden, og må være førende for både plassering og utforming av framtidens Omsorg+boliger. En av grunntankene i Omsorg+ er at beboere, naboer og frivillige til sammen skal bidra for å skape det sosiale miljøet. Evalueringen viser at dette forutsetter at andelen beboere med store helseproblemer og behov for mye hjelp ikke kan være den dominerende gruppen. Heller ikke beboere med kort botid kan utgjøre en for stor andel. Det er vanskelig å fastsette hva som er tålegrensen for andelen beboere med store hjelpebehov før dette vil hemme det samlede bomiljøet. Det vil dessuten avhenge av hvor mange utenfra som oppsøker og benytter tilbudet. Fleksibiliteten ved modellen Omsorg+ krever at alle involverte aktører tar et felles ansvar for at botilbudet skal fungere etter intensjonen, også de som tildeler boliger.
dc.language.isonob
dc.publisherSINTEF akademisk forlag
dc.relation.ispartofseriesSINTEF Fag;59
dc.subjectOmsorgsboliger
dc.subjectEldreomsorg
dc.subjectVelferdsteknologi
dc.titleTverrfaglig evaluering av Kampen Omsorg+
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.rights.holder© 2019 SINTEF akademisk forlag
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200
dc.source.pagenumber57
dc.identifier.cristin1696967
dc.relation.project102017519
cristin.unitcode7401,30,40,0
cristin.unitcode7401,90,25,0
cristin.unitnameArkitektur, byggematerialer og konstruksjoner
cristin.unitnameHelse
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record