Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSlizyte, Rasa
dc.contributor.authorGrimsmo, Leif
dc.contributor.authorStorrø, Ivar
dc.date.accessioned2018-04-26T18:46:06Z
dc.date.available2018-04-26T18:46:06Z
dc.date.created2018-03-15T11:11:41Z
dc.date.issued2010-11-02
dc.identifier.isbn978-82-14-05104-9
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2496248
dc.description.abstractDenne rapporten beskriver produksjon av olje og proteinhydrolysat fra frosset og ferskt biråstoff fra sild. Det er utført laboratorieforsøk med ulike enzymer for produksjon av proteinhydrolysater fra frosset råstoff. Pilotforsøk er utført i 500 L skala for produksjon av proteinhydrolysat og olje fra fersk råstoff ved Modolv Sjøsets anlegg pa Træna. Tre ulike prosesskonfigurasjoner ble testet for produksjon av olje og hydrolysat. Både proteinfraksjonene og oljen ble karakterisert. Laboratorieforsøkene med frosset råstoff viste at ulike enzymer ga ulik bitterhet på hydrolysatene, mens kjemiske analyser av hydrolysatene ikke viste stor forskjell. Kinetiske studier viste at enzymer i silda kan bidra sterkt til hydrolysen. Enkelte kommersielle enzymer gjorde jobben raskere enn forventet, slik at oljeutbyttet for enkelte enzymer avtok ved lengre hydrolysetid enn 30 min. Pilotforsøkene viste at det lot seg gjøre å produsere olje med god kvalitet både ved direkte oppvarming og etter hydrolyse. Selv om det ikke var tatt spesielle hensyn for å beskytte oljen mot oksidasjon, var oksidasjonsstatus etter produksjon lav. Også oksidasjonsstabiliteten var høy. Spesielt var innholdet av frie fettsyrer lavt (0,12% - 0,29%) noe som bekrefter at råstoffet var ferskt og at oljen ikke var nedbrutt. Proteinhydrolysat ble i pilotskala produsert med en blanding av Papain og Bromelain som i lab forsøk ga minst bittersmak. Det er også vist at prosessbetingelsene påvirker bitterheten i proteinhydrolysatene. Den kjemiske sammensetningen av de ulike fraksjonene produsert i pilotskala ble også karakterisert. Teknologisk var håndteringen av sildebein det største problemet, og ved design av prosessutstyr må det tas spesielt hensyn til dette. En del av analysene ble utfort i større detalj på grunn av samkjøring med prosjektet "Gull fra havets sølv", finansiert av Fiskeri og Kystdepartementet og Utenriksdepartmentet.nb_NO
dc.language.isomisnb_NO
dc.publisherSINTEF Fiskeri og havbruknb_NO
dc.relation.ispartofseriesSINTEF Fiskeri og havbruk rapporter;Al05063
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectForedlingsteknologinb_NO
dc.subjectBiprodukternb_NO
dc.subjectSildnb_NO
dc.subjectPilotproduksjonnb_NO
dc.subjectEnzymteknologinb_NO
dc.subjectProcessing technologynb_NO
dc.subjectBy-productsnb_NO
dc.subjectHerringnb_NO
dc.subjectPilot productionnb_NO
dc.subjectEnzyme technologynb_NO
dc.titleProsessering av biråstoff fra sild til olje og proteinhydrolysat.Laboratorieforsøk med ulike proteaser og pilotforsøk med ultraferskt råstoff.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderSINTEF Oceannb_NO
dc.source.pagenumber47nb_NO
dc.identifier.cristin1573048
cristin.unitcode7566,5,0,0
cristin.unitnameProsessteknologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal