Effekter av strukturering i norsk fiskerinæring

Abstract

I både fiskeflåten og fiskeindustrien er det omfattende strukturendringer. Antall enheter er redusert. For fiskeflåten refererer dette til ulike strukturtiltak mens fiskeindustrien er deregulert samt at norsk kostnadsniva, globalisering og markedsorientering har fått alt større betydning. Omfanget av strukturering i flåten viser likevel store variasjoner mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper. For både fangst- og foredlingsleddet er det viktig å følge tonns- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Ut i fra at fisk er en begrensa ressurs kan effektivitet oppnås gjennom med en reduksjon av antall enheter. Mens adgangen til a drive fiskeri er strengt regulert, er det fri adgang til å etablere landbasert foredlingsvirksomhet. Dette betyr at strukturelle endringer i foredlingsleddet, ikke ensidig er en refleks av strukturtiltak i fangstleddet og vice versa. Strukturtiltak i flåten har i liten grad endra fangstmønsteret. Færre og større fiskefartøy har gitt økt mobilitet og miljøgevinst i form av redusert forbruk av drivstoff. Fordelingspolitikken og ulike strukturtiltak sikrer mangfold av ulike tilpasninger, spesielt i kystflåten. Denne utviklingen kan representere en effektivitetsgevinst for flåten og et og komparativt fortrinn for den landbaserte foredlingsindustrien.