Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDigre, Hanne
dc.contributor.authorAngell, Snorre
dc.contributor.authorSandbakk, Marit
dc.date.accessioned2017-07-15T16:44:45Z
dc.date.available2017-07-15T16:44:45Z
dc.date.created2017-07-15T14:31:45Z
dc.date.issued2004-07-06
dc.identifier.isbn978-82-14-06009-6
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2448771
dc.description.abstractHensikten med toktet var å etablere status for kvalitet på NVG sild fanget med ringnot. Gjennom kvalitetsmålinger, avdekke hvor og i hvilke deler av fangstprosessen og ombordhåndteringen den største kvalitetsforringelsen finner sted. Det ble gjort en gjennomgang av fangstsituasjonen og logistikk om bord for å påpeke gode og mindre bra løsninger i forhold til fiskens kvalitet. Her er et utvalg av resultatene som ble funnet: • Kjølekjeden var godt ivaretatt under toktet. • Not er generelt et skånsomt fangstredskap og påfører fisk minimalt med ytre skader. Fangstprosessen kan imidlertid være stressende for fisken og den er utmattet før ombordtakingen starter. • Dekksarrangementet er funksjonelt. Renner og fordelingskasser har imidlertid noen kanter og 90° vinkler som er ugunstige i forhold til skader på fisk. For å redusere total løftehøyde for fiskepumpen og unngå skader på fisk kan en vurdere bruken av fleksible slanger istedenfor renner og fordelingskasser. • Dødeligheten av sild i nota lå i snitt på 58 %, noe som er høyt for notfanget fisk. Dette skyldes sannsynligvis den lange tida fra nota ble kastet til pumpingen startet, som var 4t og 30 min. • Etter 3-4 timer var hele 83 % av fisken i rigor, noe som betyr at fisken var utmattet ved ombordtakingen. • Andelen skader/kvalitetsfeil som bloduttredelse på gjellelokk og finner og skader på spord var høy for de fleste av fiskegruppene. Disse resultatene viser at slike skader sannsynligvis oppstår i nota og ikke om bord. • Sildefileten hadde forholdsvis høyt innhold av blodflekker. Det var forholdsvis mye sild, 200 tonn, i forskningskvotekastet og trykkpåkjenningen på fisken vil være stor. Dette kan være årsaken til det høye innholdet av blodflekker i fisken.nb_NO
dc.description.sponsorshipFHL, Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond, Innovasjon Norge, Norges forskningsrådnb_NO
dc.language.isomisnb_NO
dc.publisherSINTEF Fiskeri og Havbruknb_NO
dc.relation.ispartofseriesSINTEF Fiskeri og Havbruk;A27241
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectKvalitetnb_NO
dc.subjectFillet qualitynb_NO
dc.subjectRingnotnb_NO
dc.subjectRing netnb_NO
dc.subjectNVG sild (norsk vårgytende sild)nb_NO
dc.subjectNVG sildnb_NO
dc.subjectNorwegian spring spawning herringnb_NO
dc.subjectFangstbehandlingnb_NO
dc.subjectCatch handlingnb_NO
dc.titlePelagisk kvalitet – fra hav til fat - Delrapport VII: Tokt med M/S Zeta (ringnot) etter NVG sild, november 2003nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderSINTEF Oceannb_NO
dc.identifier.cristin1482335
cristin.unitcode7566,2,0,0
cristin.unitnameFiskeriteknologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal