Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDigre, Hanne
dc.contributor.authorAngell, Snorre
dc.contributor.authorSandbakk, Marit
dc.date.accessioned2017-07-15T16:30:11Z
dc.date.available2017-07-15T16:30:11Z
dc.date.created2017-07-15T09:04:52Z
dc.date.issued2004-07-06
dc.identifier.isbn978-82-14-06007-2
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2448769
dc.description.abstractHensikten med toktet var å etablere status for kvalitet på NVG sild fanget med kystnot. Gjennom kvalitetsmålinger, avdekke hvor og i hvilke deler av fangstprosessen og ombordhåndteringen den største kvalitetsforringelsen skjedde. Det ble foretatt en gjennomgang av fangstsituasjonen og logistikk om bord for å påpeke gode og mindre bra løsninger i forhold til fiskens kvalitet. Her er et utvalg av resultatene som ble funnet: • Kjølekjeden om bord fungerte godt, selv om temperaturen logget ved 5 meter fra bunn i tankene holdt litt høy temperatur. • Kystnot er generelt et skånsomt fangstredskap og påfører fisk minimalt med ytre skader. Fangstprosessen er likevel stressende for fisken og den var utmattet før ombordtaking starter. • Dekksarrangementet er funksjonelt, kompakt og virker gjennomtenkt for skånsom behandling av fisk. Spesielt fremheves silekassens inntak, som synes gunstig. Eventuell påvirkning fra fordelingskasse kan minimaliseres ved bruk av fleksible slanger. • 35 % av den første fisken som ble tatt opp fra nota var død ved ombordtaking, og dødeligheten økte etter pumping og tid etter ombordtaking. • Resultatene viste at ingen fisk var i rigor ved ombordtaking, men etter 4-5 timer var 90 % av fisken i rigor. Dette viser at fisken var utmattet ved ombordtaking. • Det var ingen signifikante forskjeller på pH målt i muskel på "levende" og død fisk ombord. Muskel-pH i ”levende” og død sild lå i snitt på 6,9, noe som betyr at glykogenreservene til fisken var i stor grad oppbrukt. • Bortsett fra noe bloduttredelse på gjellelokk hos sild tatt fra silekasse (etter pumping, første fisk) og sild fra not (siste fisk), var det lite av både redskapsmerker, klemskader og bloduttredelser vurdert på rund sild fra alle gruppene. • Sildefiletene inneholdt en del små blodflekker og litt gaping (muskelspalting).nb_NO
dc.description.sponsorshipFHL, Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond, Innovasjon Norge, Norges forskningsrådnb_NO
dc.language.isomisnb_NO
dc.publisherSINTEF Fiskeri og Havbruknb_NO
dc.relation.ispartofseriesSINTEF Fiskeri og Havbruk;A27239
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectKvalitetnb_NO
dc.subjectNVG sildnb_NO
dc.subjectNorwegian spring spawning Herringnb_NO
dc.subjectFillet Qualitynb_NO
dc.subjectKystnotnb_NO
dc.subjectNetnb_NO
dc.subjectFangstbehandlingnb_NO
dc.subjectCatch handlingnb_NO
dc.titlePelagisk kvalitet – fra hav til fat - Delrapport IV - Tokt med M/S Bøen Jr (kystnot) etter NVG sild, oktober 2003nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderSINTEF Oceannb_NO
dc.source.pagenumber32nb_NO
dc.identifier.cristin1482316
cristin.unitcode7566,2,0,0
cristin.unitnameFiskeriteknologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal