| dc.description.abstract | Den historiske bakgrunnen, og faglige hovedfundament, for foreliggende rapport er NBI Prosjektrapport
163 (Ingvaldsen, 1994). Denne har stått som eneste FoU-basert informasjonskilden om omfanget av byggskader i nesten 15 år. (Selve begrepet byggskader er riktignok i perioden blitt ”spisset” til prosessforårsakede byggskader, et begrep som er ensbetydende med aktørforårsakede byggskader, for å fremheve den generelle skadeårsaken og skille denne gruppen fra andre skader som rammer bygg, f. eks. naturskader oa, jfr, NBI Prosjektrapport 308, 2001).
I tillegg til den gamle NBI-rapporten har vi imidlertid hatt to sett med nyere byggskadedata fra entreprenørvirksomhet, det ene fra 2001-2004 og det andre (egentlig fire ”delsett”) fra 2006, som grunnlag for studiene. Selv om disse dataene har en noe begrenset kvalitet, har de gitt vesentlig støtte til konklusjonene. Det samme har et ”nytt” arbeid utført ved Chalmers (Josephson og Hammarlund, 1998).
Vår konklusjon er at utbedring av prosessforårsakete byggskader i gjennomsnitt og beregningsmessig koster 4 % +/- 2 prosentpoeng av byggevirksomhetens netto produksjonsverdi. For å sagt tydelig fra om den data- og metodemessige usikkerhet som er knyttet til de gjennomførte arbeider, og den betydelige variasjonen det synes å være både fra prosjekt til prosjekt, byggtype til byggtype og firma til firma, anbefaler vi at størrelsen på omfanget av prosessforårsakede byggskader, målt som utbedringskostnader på overleverte/overtatte bygg, angis som 2 – 6 % av netto produksjonsverdi.
Begrepet netto produksjonsverdi er ”vårt og nytt av året”. Det er tatt i bruk her for å presisere at årlig byggproduksjon ikke er det samme som samlet bygge- og anleggsproduksjon, dvs. NACE-gruppe 45 i den offentlig omsetningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og heller ikke omsetningstallet for byggevirksomhet (”brutto omsetning”) som fremgår av SSBs strukturstatistikk, men et tall som et korrigert for en dobbeltregistrering i SSBs oppsett. At vi nå har lykkes med å få frem en netto produksjonsverdi, og en (enkel) modell for bergning av denne, er ett av de sentrale elementene i den foreliggende rapporten, se kapittel 2.3.
Dette ”funnet” er viktig, fordi det ser ut til at bruk av samlet BA-produksjon i stedet for byggproduksjon (brutto, siden netto først er omtalt i foreliggende rapporten) ved utregning av kroneverdien på et års byggskadeomfang, er noe som delvis kan forklare de store tallverdiene som med årene har blitt knyttet til begrepet byggskader.
Et annet vesentlig moment når det gjelder uriktige beløpsstørrelser, er en åpenbar, generell begrepsforvirring på feltet, konkret en sammenblanding av det totale forbedringspotensialet for aktørene i norsk byggevirksomhet og de prosessforårsakede byggskadene. Dette er ikke ”et funn av året”, men et forhold som allerede var omtalt med tydelighet i 1994-rapporten. Imidlertid kan redigeringen av 1994-rapporten, hvor de to begrepene og tilhørende tallstørrelser (10 %, hhv. 5 %) ble omtalt på samme sted og til dels i samme setninger, utilsiktet ha bidratt til generell forvirring. Dette er det forsøkt gjort noe med i foreliggende rapport ved at første del av rapporten, dvs. kapittel 2 – 5, kun adresserer prosessforårsakede byggskader, mens det samlete forbedringspotensialet omtales i et eget kapittel, se kapittel 6. Et større arbeid på temaet produktivitet/effektivitet (Ingvaldsen og Edvardsen, 2007) har for øvrig gitt grunnlag for å sette det byggskadeforårsakede forbedringspotensialet inn i et større forbedringsperspektiv, jfr. ”å gjøre ting rett” kontra ”å gjøre de rette tingene” – i byggproduksjonssammenheng. | |
