| dc.description.abstract | Bakgrunn: Klimaendringer vil føre til økende belasting på bygninger og infrastruktur i Norge. For å forebygge skader, og forberede samfunnet på endringene, er det de siste årene utviklet et stor antall veiledere i klimatilpasning. I forskningssenteret Klima 2050 er det gjennomført en analyse av tilgjengelige veiledere innen klimatilpasning av bygninger og infrastruktur. Veiledere er i denne studien definert som brukerrettede publikasjoner (på nett) som kortfattet gir innføring og opplæring i praktisk (også organisatorisk) klimatilpasning på utvalgte områder.
Mål: Hensikten med denne studien har vært å skaffe en oversikt over omfanget av veiledere for klimatilpasning som gir informasjon om hvordan unngå skader på bygninger og infrastruktur. Følgende sentrale spørsmål lå til grunn for studien:
•Hva kjennetegner disse veilederne og nettsidene?
•Hvilke tema, målgrupper og utgivere er representert?
•Hvordan oppleves spredningen av veiledere av eksperter som arbeider med å fremme klimatilpasning?
Metode: Det ble gjennomført en kartlegging av relevante veiledere ved hjelp at innspill fra partnerne i forskningssenteret Klima 2050 og andre relevante kilder, samt ved supplerende søk i databaser og nettsider. Til sammen 84 veiledere og nettsider (portaler) er registrert og kategorisert etter tema, målgruppe og utgiver. Analysen av tilgjengelige veiledere er et øyeblikksbilde, og det er ikke sikkert det er mulig å gjøre lista helt komplett. Alle måter å kategorisere veiledere på har sine fordeler og ulemper, det viktige er å få fram hovedtendenser. Det er gjennomført 7 kvalitative intervjuer og et gruppeintervju av eksperter i kommuner, offentlige og private organisasjoner som skal fremme klimatilpasning. Resultatene fra analysen av veiledere er satt i sammenheng med funn fra intervjuene.
Hovedfunn fra analysen av veiledere og nettsider (se resultatdel for figurer):
Tema
•Det finnes et stort antall veiledere for klimatilpasning av bygninger og infrastruktur, 74 veiledere og 10 nettsider er kategorisert i denne studien. Nettsidene som er tatt med fungerer som portaler for videre informasjon om klimatilpasning, eller de inneholder veiledningsmateriale på selve nettsiden (ikke i egne dokumenter).
•Den største andelen veiledere handler om klimatilpasning av bygninger (22 %). 19 % handler om overvann, vannkvalitet, avløp og drenering. 14 % handler om skred, og 9 % handler om flom. 12 % er om arealplanlegging og reguleringsplaner. Bare 2 % av veilederne er hovedsakelig om samferdsel (veg, jernbane). En del veiledere om samferdsel kan derimot være lagt på andre kategorier, for eksempel når flom og skred er tydelige hovedtema. Det kan også være at tema innen klimatilpasning er mer integrert i andre typer oppslagsverk, som håndbøker og interne veiledere på dette området.
•Kun 8 % av veilederne er om helhetlig/ generell planlegging. Det er forståelig at det er færre veiledere om helhetlig planlegging enn andre kategorier. Antallet veiledere som dekker forskjellige praktiske og tekniske utfordringer vil naturlig være flere.
•Ingen av veilederne går i dybden på tema beslutningsprosess og samarbeid. Temaet beslutningsprosess mangler, det vil si at det mangler veiledere som forklarer koordinering mellom sektorer, hvordan planlegge en beslutningsprosess, hvilke aktører som bør være en del av hvilke møter o.l.
•Gjennomlesning viser at en høy andel av veilederne kommuniserer klimatilpasning på et generelt nivå, og fokuserer i stor grad på bakgrunnsinformasjon om klimaendringer heller enn å gå i dybden på praktiske tiltak.
Målgrupper
•I mange av veiledere er det ikke spesifisert noen målgruppe, og det er dermed vanskelig å vite nøyaktig hvem den henvender seg til. Dette kan gjøre kommunikasjonen mindre effektiv. Forskning på kommunikasjonsstrategier viser at det er større sannsynlighet for at kommunikasjonen når fram hvis målgruppen er spisset.
•De største andelene av veilederne er rettet mot en generell målgruppe (24 %), eller mot brukere i kommunen (31 %);
•17 % er rettet mot ansatte i statlige etater (eks Statens Vegvesen, Jernbaneverket), og 7 % er hovedsakelig for arealplanleggere og vegplanleggere.
•19 % av veilederne er rettet spesielt mot private aktører i byggebransjen. Dette er i all hovedsak veiledere/anvisninger i Byggforskserien, som kanskje har rådgivere som hovedmålgruppe. Disse har en betalingsmur som påvirker tilgjengeligheten. Bortsett fra dette, er det noen veiledere i gruppen arealplanleggere/ vegplanleggere som er myntet på private aktører, men svært få som er for private utbyggere eller tiltakshavere. Man kan håpe at veiledere med generell målgruppe når fram til disse. Private utbyggere står for 80 % av reguleringsforslagene i norske kommuner, det kan derfor være behov for veiledere myntet på private aktører.
•En del av veilederne som er skrevet for utvalgte målgrupper ville også kunne være viktig for andre målgrupper. En enkel og rimelig form for kunnskapsspredning, ville være å tilpasse eksisterende veiledere til nye grupper, og spre veilederne i kanaler som kan nå fram til disse nye målgruppene.
Utgivere
•Det er departementer, direktoratet og fylkesmann som står bak utvikling og utgivelse av de fleste av veilederne (43 %), men FoU-miljøene har bidratt med innhold i mange av disse. Statlige etater har gitt ut 22 %. FoU har gitt ut 24 % av veilederne, mens kommuner og kommuneorganisasjoner har gitt ut 9 %.
•De aller fleste veilederne har blitt utgitt de siste 5 årene.
•Det er svært få veiledere utgitt av rådgiverbransjen.
Hovedfunn fra ekspertintervjuene:
•Intervjuene bekrefter at det finnes en overveldende mengde veiledere. Inntrykket er at dette kan føre til forvirring og usikkerhet hos brukerne, noe som i seg selv kan være en barriere for å oppnå klimatilpasning.
•Veilederne er ikke nødvendigvis praktisk innrettet. Det er en risiko for at akademisk språk er vanskelig å forstå for noen brukere. Det er et stort behov for beskrivelse av praktiske tiltak, spesielt for ansatte i mindre kommuner der de ansatte ofte er generalister heller enn spesialister.
•Inntrykket er at ansatte i kommunene mangler tid og kapasitet for å søke etter og lese veiledningsmateriell om klimatilpasning.
•Ansatte i kommunene har gitt utrykk for ønsket om en samle-nettside for klimatilpasning. Inntrykket blant intervjuede eksperter er likevel at nettsider som er mer temaspesifikke ser ut til å være mer i bruk enn generelle nettsider for klimatilpasning.
•Økende kunnskap blant brukerne ville antagelig føre til mer effektiv bruk av veiledermateriell, og raskere søk etter de riktige dokumentene.
Konklusjoner og anbefalinger: Denne studien har fokusert på åpent tilgjengelige veiledere. Det kan være at interne veiledere dekker behovet for klimatilpasning for enkelte aktører. Derimot er de fleste åpent tilgjengelige veilederne utarbeidet for at mange skal kunne bruke de. Et gjennomgående dilemma er at disse inneholder mye bakgrunnsstoff om klimaendringer, konsekvenser, risiko og usikkerheter. Dette er selvsagt viktig informasjon for å forstå hvorfor tiltak må utføres, men brukerne trenger å få beskrevet (praktiske) tiltak som på en enkel og rask måte kan implementeres i planlegging, beskrivelser og kontrakter. Bakgrunnsinformasjon om klimaendringer bør heller være støttelitteratur. Vi anbefaler derfor at fremtidige veiledere kommuniserer tiltak på en mest mulig effektiv måte, siden brukernes arbeidshverdag ofte er preget av at andre fagtemaer enn klimatilpasning krever oppmerksomhet. Veilederne bør også være tilpasset arbeidsmetodene og verktøyene de allerede har. Vi anbefaler at nettbaserte veiledere gis en ny form der man går bort fra å måtte "lese gjennom en lang veileder" til å kunne klikke seg raskt inn på aktuell problemstilling og finne konkrete tiltak. Interaktive, nettbaserte veiledere gir disse mulighetene.
Nettverk og opplæring har stor betydning for at veiledere blir tatt i bruk. For at veilederne skal tas i bruk, må brukerne også ha et reelt behov for informasjonen. Det vil si at bruken fordrer at beslutningstakerne har ansvar for konsekvensene av beslutningene, og at de er seg bevisst dette ansvaret. Bruken av veiledere påvirkes derfor også av lovformuleringer, forsikring og de økonomiske konsekvensene dette gir. Videre forskning: Studien er utført som en basis for videre casestudier i kommuner og bedrifter for Klima 2050, hvor veiledere og beslutningsprosesser vil bli studert fra et brukerperspektiv. Vi ser behov for grundigere analyser av veilederne, der det gås mer i dybden på tema, målgrupper og utgiver – samt andre momenter som er viktige for å tilrettelegge for mer brukerrettede veiledere i fremtiden. Aktuelle problemstillinger kan være:
•Hvordan brukes de ulike veilederne, og av hvem?
•Hvilke veiledere brukes, og hvorfor?
•Hvordan bør fremtidig veiledningsmateriell utarbeides for å sikre rask og effektiv implementering av tiltak for klimatilpasning i offentlig og privat sektor?
•Hvilke opplærings- og nettverkstiltak trengs for å påvirke bruk av veiledere og informasjon? | |
