Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRise, Torun
dc.contributor.authorHovland, Lars
dc.contributor.authorSteinsland, Reidar
dc.date.accessioned2022-09-21T08:14:20Z
dc.date.available2022-09-21T08:14:20Z
dc.date.created2022-09-15T08:38:17Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3020098
dc.description.abstractProsjektet E39 Svegatjørn-Rådal, K10 Svegatjørn-Fanavegen er et av Veidekkes prosjekter som benyttes som case i Kortreist stein. Prosjektet omfatter blant annet to tunneler med dobbelt løp; Skogafjelltunnelen med lengde ca. 1430 meter og Lyshorntunnelen med lengde ca. 9160 meter, hvor det totalt er planlagt tatt ut ca. 1800000 fm3 tunnelstein. Både i et miljø- og et ressursperspektiv er bruk av tunnelmasser å anse som en fordel i store samferdselsprosjekter slik som K10 der det både skal tas ut store volum tunnelstein i tillegg til at det skal anvendes en betydelig mengde stein til vegformål. Bruk av tunnelmassene medfører redusert transport, redusert behov for deponi samt redusert behov for uttak av nye ressurser for å ivareta nødvendig mengde pukk og grus som skal tilbakeføres til tunnelen. Foreliggende rapport søker å gi en beskrivelse av hvordan massehåndtering og muligheter for bruk av masser er omtalt i prosjektets grunnlagsdokumentasjon, hvilke forutsetninger som er lagt til grunn samt hvordan prosjektets kontrakt legger til rette for å kunne gjennomføre en optimal massehåndtering. I tillegg søker rapporten å gi en oppsummering av den praktiske gjennomføringen av prosjektet, med eventuelle avvik mellom forutsetninger beskrevet i kontrakt og grunnlagsmateriale, faktiske påtrufne forhold samt summere opp og anbefale tiltak for framtidige prosjekter. Geologisk rapport er det viktigste styrings- og planleggingsverktøyet man har med hensyn på hvordan tunnelsteinen skal håndteres. Dette forutsetter imidlertid at geologisk rapport er detaljert nok og inneholder informasjon om forhold som er knyttet til bruk av tunnelstein. Geologisk rapport må derfor være utarbeidet basert på grundig og detaljert geologisk kartlegging samt testing av kvalitetsparametere på representative prøver, både antall og lokalitet. Øvrige viktige styrings- og planleggingsverktøy er et godt konkurransegrunnlag. I gjennomføringsfasen av prosjektet har det vist seg å være unøyaktigheter i foreliggende geologiske grunnlag, og varierende geologiske forhold har ført til en rekke utfordringer knyttet til en ressursvennlig anvendelse av tunnelsteinen. De viktigste utfordringene har i hovedsak vært følgende: • Bergmassekvalitet og muligheter for bruk av masser. • Areal for masselagring. • Sortering og bearbeiding av masser. Med bakgrunn i geologisk rapport la entreprenøren til grunn at majoriteten av tunnelmassene skulle overholde krav til bruk i forsterkningslag, men at enkelte svake soner måtte påregnes. Ved driving viste det seg at de mekaniske egenskapene i tunnelmassene var vekslende og uforutsigbare, noe som resulterte i et tett testregime for å sikre ivaretakelse, foredling og sortering av de ulike kvalitetene. Som en følge av varierende og uforutsigbar kvalitet på bergmassene har det vært nødvendig å til enhver tid ha to tilgjengelige og separate tunneltipper for å sortere massene ut fra kvalitet. Tett monitorering av kvalitet (mekaniske tester) var helt avgjørende for ikke å få blandet "god" og "dårlig" tunnelstein. Også logistikken har vært krevende å gjennomføre da det har vært døgnkontinuerlig driving og mange ledd involvert. Prosjektet har lagt ned et stort arbeid for å dokumentere og vurdere tunnelmassenes egnethet til ulike bruksformål, blant annet gjennom monitorering av boredata (MWD), systematisk kartlegging og prøvetaking samt prioritering av masser. I tillegg er det etablert egen lab på prosjektet for å ha kontroll på tunnelmassenes mekaniske egenskaper. Med bakgrunn i det som fremkommer i geologisk rapport, konkurransegrunnlaget, og gjennom samtaler og intervju med entreprenørens prosjektledelse om erfaringer fra prosjektet, har man kommet til noen momenter som anses som relevante for å lykkes med bruk av tunnelmasser; • Planlegging/prosjektering. • Kontrakt/konkurransegrunnlag. Selve grunnideen med kortreist stein er mest mulig bruk av tunnelstein i prosjektet. Momentene som legges fram her anses som relevante og nødvendige for å kunne gjennomføre et prosjekt med dette konseptet som mål. Et suksesskriterium for konseptet kortreist stein omfatter forståelse og forankring i alle ledd i organisasjonen, både hos byggherre og entreprenør. Videre synes grunnundersøkelser/geologiske undersøkelser å være viktig for å kunne gi en så god beskrivelse av bergmasseforholdene som mulig og dens egnethet for bruk. Grunnundersøkelsene bør være av et slikt omfang at det med bakgrunn i disse kan gis en realistisk vurdering av forventet steinkvalitet. Dette gir informasjon som er svært avgjørende for hvordan entreprenøren kan planlegge og prise arbeidet knyttet til håndtering av tunnelsteinen. Grunnundersøkelser og tilhørende vurdering av forventet steinkvalitet danner også grunnlaget for å kunne gjøre et realistisk anslag på omfanget tunnelstein som skal brukes, og derav en tilstrekkelig vurdering av nødvendig areal for sortering, håndtering og bearbeiding av tunnelstein. For lite areal kan resultere i at gode tunnelmasser må deponeres og nye masser kjøpes fra eksterne pukkverk da det ikke foreligger tilstrekkelig plass for å bearbeide utsprengte tunnelmasser i prosjektene. Prosjektet K10 Svegatjørn - Rådal er en utførelsesentreprise etter NS 8406, og med SVVs spesielle kontraktsbestemmelser i tillegg. Geologisk rapport er en del av konkurransegrunnlaget. I en beskrevet entreprise etter NS 8406 er det Byggherren som skal stå for planlegging og prosjektering og fremskaffe nødvendig grunnlag for utførelse av arbeidet. I slike enhetspriskontrakter er det spesielt viktig av beskrivelsene er gode nok til å gi tilbyderne tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon slik at prosjektet kan planlegges og prises på en god måte og at ikke risikofordelingen blir forskjøvet. Ansvarsforhold og kontraktsform er viktige, men ikke avgjørende momenter for å kunne gjennomføre et tunnelprosjekt med størst mulig bruk av tunnelstein. I utgangspunktet kan konseptet kortreist stein gjennomføres med utgangspunkt i alle kontraktsformer. Dette forutsetter imidlertid at det i kontrakten beskrives og legges til rette for at tunnelstein skal brukes. Erfaringer viser at det vil gagne prosjekter av denne typen, både for byggherre og entreprenør, at grenseoppgangen for ansvarsforhold blir mer entydig, og at ansvaret legges på den part som har mest kunnskap om prosjektet. I enhetspriskontrakter er dette byggherren. For en anleggsbransje som etterstreber en omstilling mot et grønnere fotavtrykk er det viktig at det legges opp og motiveres for en aktivitet med så lite massetransport som mulig og så stor bruk av tunnelstein som faglig forsvarlig. Dette setter krav til alle parter, men spesielt til dokumenter som utarbeides for bruk i slike prosjekter, da disse må så godt det lar seg gjøre gi et robust grunnlag for planlegging og anvendelse av kortreist stein.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherKortreist steinen_US
dc.titleBergmassekvalitet og kontraktsforhold ved Veidekkes prosjekt E39 Svegatjørn-Rådal, K10 Svegatjørn-Fanavegenen_US
dc.title.alternativeBergmassekvalitet og kontraktsforhold ved Veidekkes prosjekt E39 Svegatjørn-Rådal, K10 Svegatjørn-Fanavegenen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500en_US
dc.source.pagenumber22en_US
dc.identifier.cristin2051840
dc.relation.projectNorges forskningsråd: 256541en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel