| dc.description.abstract | Denne rapporten presenterer funn fra en kartlegging av kost-nytteanalyser knyttet til klimatilpasningstiltak og generelle innsikter rundt problemstillingen vedrørende å vurdere lønnsomhet av klimatilpasning. Kartleggingen er gjennomført ved Handelshøyskolen BI innenfor arbeidspakke fire (WP4) i SFI Klima 2050. Denne arbeidspakken fokuserer på beslutningsprosesser og virkemidler knyttet til implementering og gjennomføring av innovative klimatilpasningstiltak og tilhørende samfunnsmessige konsekvenser.
Rapporten tar utgangspunkt i en kartlegging av metoder og verktøy for kost-nytteanalyse av klimatilpasningstiltak hos de tre etatene, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statens vegvesen (SVV) og Jernbanedirektoratet (JDIR). Disse etatene er valgt fordi klimaendringer vil påvirke deres ansvarsområder, og ettersom etatene har ansvar for felles-goder samfunnet vårt er avhengig av, som trygg og pålitelig infrastruktur og bebyggelse,
er deres rolle i klimatilpasningsarbeidet av stor betydning for samfunnet. Følgelig, har kunnskap om klimaendringer og klimatilpasning lenge vært viktige problemstillinger for disse etatene. Vi kartlegger hvordan verktøyene etatene bruker per i dag til å utføre kost-nytteanalyser bidrar, eller kan bidra, til å beregne kostnader knyttet til negative konsekvenser av klimaendring og nytter knyttet til tiltak som reduserer de negative konsekvensene, innen etatenes ansvarsområder. Videre, bruker vi denne kartleggingen til å identifisere mulige områder for videreutvikling av kost-nytteanalyser, som kan bidra ytterligere til etatenes arbeid med samfunnsøkonomisk effektiv klimatilpasning.
Kost-nytteverktøyene som er gjennomgått er EFFEKT versjon 6.6 (SVV), NKA versjon 1.32b (NVE) og SAGA V2 (JDIR). Analysen har spesielt fokusert på de to første, altså NVE og SVV sine verktøy da disse kan relateres mer konkret til sikrings- og klimatilpasningstiltak. Utover vurderingsverktøyene ser rapporten også på veiledere og instrukser publisert av de nevnte etatene og fra Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) samt et utvalg av publiserte rapporter om klimatilpasning, klimaendring og håndtering av disse i beslutningsprosesser. Møter med etatene har vært en viktig del av prosessen med å skaffe en oversikt over metodiske problemstillinger knyttet til å vurdere lønnsomheten av klimatilpasningstiltak, og disse har bidratt til en bredere innsikt i mulighetene og hindringene gjeldene for kost-nytteanalyse av klimatilpasningstiltak.
Kartleggingen viser at kost-nytteverktøyene til NVE og SVV er egnet til å vurdere kost-nytte av sikringstiltak mot naturfarer som er kjennetegnet ved at de har store konsekvenser og skjer som regel på spesifikke, utsatte strekninger, slik som skred og flom. Verktøyene er derimot ikke egnet til å vurdere kostnaden av konsekvenser av klimaendringene som ikke betraktes som ekstremværhendelser. Resultatene fra kartleggingen viser at dagens kost-nytteanalyser ikke tar inn over seg de forventede trendene vi vil oppleve fra klimaendringene, som økt gjennomsnittstemperatur, økte mengder regn, økt omfang og frekvens av ekstremnedbør, havnivåstigning og økt vind. Dette er endringer som både hver for seg og sammen vil påvirke all vår bygde kapital. Det er behov for bedre analyser som kan hjelpe beslutningstakere å planlegge effektivt og langsiktig gitt de forventede klimaendringene. Kost-nytteanalyser må ta inn over seg disse trendene for å synliggjøre ulike utfall av dagens investeringer, og gi planleggere muligheten til å velge strategier som sikrer mindre ulempe på lang sikt. Disse analysene må derfor forbedres, men det er ulike barrierer som kompliserer utviklingen av kost-nytteanalyser som er egnet til å vurdere lønnsomhet av klimatilpasning. Blant disse er manglende datagrunnlag for sentral inndata, håndtering av økt usikkerhet, endring over tid og prissetting av goder som ikke omsettes i markeder.
Et annet viktig element knyttet til dagens kost-nytteanalyser og samfunnsplanlegging er mangelen på tverrsektorielle analyser. Kost-nytteanalyser analyserer et tiltak, prosjekt eller
endring gitt at de ikke direkte-påvirkningene og forutsetninger forblir de samme. Med klimaendringer vil det derimot skje mange ulike påvirkninger, på mange ulike steder, og dersom hver fagetat tilpasser seg optimalt til endringene innad sin sektor kan man gå glipp av lønnsomme og effektive synergier, som potensielt mer helhetlige analyser kunne oppdaget. I denne sammenhengen er det behov for nye verktøy og hjelpemidler som kan utføre beregninger som tar inn over seg en helhet som strekker seg på tvers av sektorer. Men det er også flere konkrete problemstillinger innen klimatilpasning som kan besvares innad i de ulike sektorene og hvor kost-nytteanalyser er egnede verktøy, og det er denne typen problem-stillinger vi i hovedsak analyserer verktøyene i forhold til i denne rapporten. | |
