Studie av potensialet for verdiskaping og sysselsetting av sirkulærøkonomiske tiltak.Utvalgte tiltak og case.

Abstract

Sirkulærøkonomi handler om å utnytte ressursene våre best mulig. Det sikrer bærekraft og verdiskaping på både kort og lang sikt. Sirkulærøkonomien prøver å lukke materialsløyfene for å hindre at mulige ressurser går tapt. Vi ønsker at ressursene skal vare lenger, og derfor at ressursenes verdi og kvalitet forblir så høy som mulig så lenge som mulig. I dette studiet vil vi undersøke hvilke verdiskapings- og sysselsettingspotensialer sirkulærøkonomi kan utløse i ulike sektorer og regioner i Norge frem til 2030. Vi benytter makroøkonomisk kryssløpsanalyse for å utføre disse analysene. EU la i mars 2020 fram sin nye handlingsplan for sirkulærøkonomi, som er en høyt prioritert leveranse under The European Green Deal, EUs grønne vekststrategi. Handlingsplanen inneholder 35 initiativer og tiltak som skal fremme en sirkulærøkonomi, og som vil legges fram de neste tre årene. Mye av dette arbeidet får gjennom EØS-avtalen betydning for Norge, og regjeringen planlegger å legge fram en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi i 2020. Med bakgrunn i de overnevnte handlingsplanene, reguleringer og mål ser vi i dette studiet nærmere på følgende sektorer og produkter: • Elektronikk og elektronisk utstyr • Tekstiler • Møbler • Batterier • Byggevarer • Plastemballasje • Gjenvinning Økt næringsaktivitet, i form av sysselsatte og verdiskaping, er basert på nåværende økonomiske struktur. Å fremskrive disse resultatene frem til 2030 vil ikke nødvendigvis fange hele bildet, men det gir et godt utgangspunkt for å gjøre vurderinger knyttet til den sirkulærøkonomiske omstillingen, samt hvilke tiltak som bør iverksettes for å oppnå ønsket utvikling. Tiltak knyttet til etablering av ny industri bør derfor ta hensyn til både historisk sammensetting og fremtidsbehovene. Resultatene fra de ulike casene og scenarioene beskrevet i denne rapporten viser at verdiskapingspotensialet er betydelig for en omstilling til et mer sirkulærøkonomisk samfunn. Dette vil også kunne medføre et betraktelig behov for nye sysselsatte. Både verdiskaping og behovet for nye sysselsatte er estimert å bre seg utover hele landet, og det er gjort anslag på hvor store virkninger omstillingen kan gi per fylke. En sirkulærøkonomisk omstilling vil også kunne kreve en del endringer for arbeidsplassene, blant annet knyttet til endrede kompetansebehov i nye og eksisterende næringer. Ut ifra analyseresultatene anslår vi at det kommer til å stilles krav til høy domenekunnskap og/eller fagbrev for mange av disse fremvoksende arbeidsplassene. Analysen i denne rapporten viser en tydelig positiv effekt av en sirkulærøkonomisk omstilling. Likevel eksisterer det flere systemiske barrierer, og avgifts- og reguleringssystemer i dagens samfunn som er mer tilrettelagt for lineær produksjon og forbruk. Overgangen til sirkulærøkonomi er ekstremt avhengig av innovativ politikkimplementering, som også beskrevet i "kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulærøkonomi".