Toolkit for the planning of smart energy communities. PI-SEC report 2.3. Challenges and best practices from testing of the PI-SEC Planning Wheel
Nielsen, Brita Fladvad; Gohari, Savis; Hauge, Åshild Lappegard; Sørnes, Kari; Walnum, Harald Taxt; Uusinoka, Taru; Lindberg, Karen Byskov
Research report
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2686642Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Publikasjoner fra CRIStin - SINTEF AS [5649]
- SINTEF Community [2236]
Sammendrag
For at vi skal nå nullutslippsambisjonene, må de viktigste aktørene jobbe tettere sammen. Dette er fordi ulike virkemidler må settes inn i kombinasjon for å nå de høye målsetningene som de norske bykommunene har satt seg. PI-SEC er et norsk forskningsprosjekt som varer fra april 2016 til oktober 2019. Prosjektet er finansiert av EnergiX-programmet i Norges Forskningsråd. I dette prosjektet har vi studert planleggingen av to smarte energisamfunn, et i Bergen og et i Oslo. Prosjektet er delt inn i to arbeidspakker (WP), hvor WP1 tar utgangspunkt i utviklingsprosjekter (bottom-up), mens WP2 tar utgangspunkt i kommuneplanlegging (top-down). Arbeidspakke 1 ledes av SINTEF Byggforsk, Arbeidspakke 2 av NTNU. Sammen utvikler vi en verktøykasse for planlegging av smarte energisamfunn som inneholder både overordnede planleggingssteg og måleverktøy for energieffektivisering. Verktøykassen er tolket bredt og omfatter mange typer virkemidler, fra lovverk til erfaring og kontaktnett.
De to smarte energisamfunnene eller også kalt casene, består av Zero Village Bergen (ZVB) og Furuset forbildeprosjekt. ZVB er et pilotprosjekt hvor utbyggeren ByBo sammen med Snøhetta har designet et område bestående av 800 nullutslippsbygg på Ådland utenfor Bergen. Furuset Forbildeprosjekt er et fortettingsprosjekt i en eksisterende drabantby i Oslo, som har store sosiale og miljømessige målsetninger.
En ny måte å jobbe sammen på krever en ny type planleggingsprosess hvor flere aktører finner en grunn til å være med. Energiaspekter må inn tidligere i planprosessen enn det som er vanlig, reguleringshindringer må diskuteres og løftes tidlig. Energiselskaper forklarer at de trenger et insentiv for å være med tidlig, en grunn til å skulle være med på tidlig planlegging. Hva kan dette bestå av fra kommunens side?
Alt avhenger av en god start, derfor er det essensielt å ha fokus på å forbedre konseptutvikling og få til gode avtaler tidlig i planleggingsfasen. Dette har vi forsøkt å drøfte i delkapitlene A-Z. For å få til den tverrfaglige innovasjonen det legges opp til og som kreves for å nå bærekraftig fremtid, må vi se videre på bruken av alternative reguleringssoner som går langt utover energi i bygg. Disse demo-sonene må ha vilkår for bedre og oppdaterte måter å involvere sluttbrukere/innbyggere på, profesjonelle ‘koordineringsteam’ og en god visjonssetting som inkluderes i alle ledd. Identitet kan skape en sterk drivkraft i pilotene, men også mangel på samarbeidsvilje mellom regionene. Og hvem eier egentlig visjonen? Dette er et viktig spørsmål å svare på.
For mer om verktøyene, se rapportene på nett: https://www.ntnu.edu/smartcities/PI-SEC/publications