| dc.description.abstract | Denne rapporten beskriver beslutningsprosesser relatert til håndtering av skredrisiko i Norge. Det overordnete formålet med arbeidet med skredrisikohåndtering i Klima 2050 er å utvikle og/eller forbedre metodikk og verktøy som kan gi støtte i beslutninger som inngår i håndteringen av skredrisiko, spesielt for prioritering og valg av sikringstiltak. Relevant lovverk er gjennomgått for å identifisere beslutningsprosesser relatert til håndtering av skredrisiko. Lovverket inneholder bl.a. krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved planlegging av utbygging, og i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Vurdering og evaluering av skredrisiko inngår som en del av slike risiko- og sårbarhetsanalyser, og gjennom analysene vil også eventuelle behov for tiltak identifiseres. NVE kan bistå kommunene i form av finansiering, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot skred. Sikringen prioriteres da ut fra en samfunnsøkonomisk nyttekostnadsanalyse, slik det er lovfestet krav om i utredningsinstruksen.
Eksisterende verktøy for nytte-kostnadsvurderinger av skredrisiko er identifisert og vurdert. Utvelgingskriteriene er relatert til innhold og omfang, potensielle forbedringer og fremtidige innovasjoner. Hovedarbeidsmetode har vært systematisk litteraturstudie og komparative studier av nytte-kostnadsverktøy.
Verktøyene som ble gjennomgått er EFFEKT (SVV), Merklin/SAGA (BaneNOR), NVEs nytte-kostnadsverktøy, EconoMe (Sveits) og et østerriksk nytte-kostnads verktøy. Samtlige av disse har åpen og tilgjengelig dokumentasjon og/eller brukermanual og flere av dem er også åpent tilgjengelig for bruk. Verktøyene er på overordnet nivå basert på felles rammeverk for risikovurderinger og prinsipper for nytte-kostnadsanalyser. Med unntak av BaneNORs verktøy (Merklin/SAGA), kan samtlige av de gjennomgåtte verktøyene benyttes for å vurdere og rangere skredsikringsbehov for ulike skredutsatte områder. Videre kan de benyttes for å vurdere om nyttene ved et tiltak er større enn kostnadene. Innovasjoner knyttet mot nytte-kostnadsverktøy for skredsikring bør derfor knyttes mot, og eventuelt implementeres inn i, eksisterende verktøy heller enn å utvikle et nytt verktøy. Verktøyet fra NVE og det østerrikske verktøyet er implementert i Excel og endringer og tilpasninger vil derfor være mulig.
Forbedringspotensial i verktøyene er i første rekke vurdert til å være relatert til beregning av restrisiko, og håndtering av usikkerheter og endringer over tid. Disse aspektene vil derfor bli fulgt opp videre i Klima 2050 de neste årene. Videre vil en del av input parameterne til nytte-kostnadsverktøyene kreve detaljerte beregninger, bl.a. av sannsynligheter og intensiteter for skred og av indirekte konsekvenser, både prissatte og ikke-prissatte. Anbefaling av metodikk og strategier for etablering av slik input vil også være temaer for arbeidet med skredrisikohåndtering i Klima 2050 de neste årene. | |
