Miljøkonsekvensanalyse: Integrert havbruk i Norge. September 2017

Abstract

KUNNSKAPSBEHOV FOR FORVALTNING AV IMTA Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA, eller bare integrert havbruk) innebærer samdyrking av flere arter fra ulike nivå i næringskjeden (flere trofiske nivå). Dagens akvakultur i Norge består i hovedsak av monokultur med fôret fisk. Et balansert integrert system fungerer mer som et naturlig økosystem der overskuddsnæring fra for eksempel fôret laks fungerer som naturlig gjødsel eller mat for artene lenger ned i næringskjeden (lavtrofiske arter), for eksempel blåskjell, tang og tare (makroalger), kråkeboller eller sjøpølser. Kompleksiteten i IMTA-anlegget vil avhenge av hvor mange forskjellige arter som dyrkes. De potensielle miljøgevinstene ved å dyrke lavtrofiske arter i sammenheng med produksjon av fôret fisk i integrerte havbrukssystem er mange. For norsk akvakulturnæring vil innføring av IMTA kunne innebære redusert miljøpåvirkning og samtidig økt ressurseffektivitet og økt biomasseproduksjon uten tilsetning av mer energi i form av fôr. I et større perspektiv vil økt dyrkning av marin biomasse i form av makroalger kunne ha en positiv klimaeffekt. Makroalger fanger karbon når de vokser og økt produksjon vil kunne gi mer klimavennlig biomasse til mat, fôrråvarer og fornybar energi. Slik lovverket for havbruk er bygd opp i dag, er det ikke et eget regelverk for integrert havbruk. All form for havbruksaktivitet faller under akvakulturloven. Videre faller tillatelser for produksjon av laks, ørret og regnbueørret under Laksetildelingsforskriften, mens andre fiskearter, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder faller under Tildelingsforskriften for andre arter. Algedyrking omfattes altså også av akvakulturloven, men har ingen egen tildelingsforskrift. Søknader for dyrking av makroalger behandles per i dag separat i Nærings- og Fiskeridepartementet. Basert på «skjønnsmessig» vurdering gis tillatelser i de tilfeller det er sannsynlig at algedyrkningen er miljømessig forsvarlig. Ved oppstart av et IMTA-anlegg med laks, blåskjell og tare må søker gjennom tre separate søknadsprosesser. Ettersom mulighetsrommet ved overgang fra dagens monokultur til kommersiell skala integrert havbruk er stort, og har store potensielle miljøfordeler, er en slik utvikling ønskelig. Det er samtidig helt avgjørende at forvaltningen av integrert havbruk baseres på kunnskap for å sikre at en slik utvikling skjer innenfor miljøets bæreevne. Bellona har derfor initiert et utredningsarbeid og invitert de relevante fagmiljø i Norge til å bidra i utformingen av et kunnskapsgrunnlag om mulige effekter av kommersiell skala integrert havbruk. Utredningen er utformet som en teoretisk miljøkonsekvensanalyse der man evaluerer positive og negative effekter på havmiljøet som må ivaretas i et regelverk og som et godt grunnlag for beslutningstagere. Et slikt faglig grunnlag vil både bidra til en mer miljømessig forsvarlig beslutning samt en raskere saksgang. Videre vil en slik kartlegging kunne ha avgjørende betydning for å stimulere til mer bærekraftig havbruk internasjonalt. Utredningsarbeidet er betalt av Nærings- og Fiskeridepartementet og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond.