Leco. Behovstilpasset ventilasjon. Hvordan får man alle brikkene på plass?

Abstract

Energien som behøves til å ventilere et bygg består i klimatisering av ventilasjonsluften (oppvarming i den kalde årstiden og evt. kjøling om sommeren), drift av ventilasjonsvifter og drift av luftbehandlingsanlegget. Den utgjør en betydelig post i energibudsjettet. Energibehovet som skyldes ventilasjon antas å stå for ca. 40% av den totale netto energibehov for et kontorbygg utført etter TEK07 [2]. Ved bruk av behovstilpasset ventilasjon har det vært beregnet at denne andelen kan reduseres til 25% [3].

Med et slikt utgangspunkt er det ikke overraskende at behovstilpasset ventilasjon er en gjenganger når nyere energieffektive bygninger presenteres. Formålet med denne studien handlet i utgangspunktet om å presentere de eksisterendereguleringsprinsippene for bruk av behovstilpasset ventilasjon i kontorbygg, samt å belyse energibesparelser som kan oppnås ved bruk av slik regulering. Det visste seg at studien også måtte berøre nærliggende temaer. For å kunne vite hvordan ventilasjonsluftmengder skal behovstilpasses, er man nødt til å vite hvilket ventilasjonsbehov man har. For å kunne etterevaluere effektiviteten av behovstilpasset ventilasjon, er man nødt til å beregne effekten av dette tiltaket. Og for å kunne være trygg på effektiviteten av et tiltak, må man ha kontrollert på forhånd de teoretiske og reelle energibesparelsene i reelle anlegg i eksisterende bygg.

Denne rapporten presenterer state-of-the-art for behovstilpasset ventilasjon per i dag der tre reguleringsprinsipper konkurrerer: trykkregulering, regulering ved innlesing av spjeldposisjon og spjeldposisjonsregulering.

Studien dveler også ved enkelte problemstillinger det ikke har vært rom for å utdype nærmere. To sentrale tema vi mener trenger nærmere utdyping er: •Ventilasjonsbehovet utenfor brukstid •Etterevaluering av effektivitet for behovstilpasset ventilasjon.

TEK10 krever at ventilasjonsanlegget i kontorbygg skal være i drift utenfor brukstid uten at det finnes forskningsstudier som underbygger at dette er nødvendig. Dette spørsmålet er en grunnstein som må avklares før man kan si noe om energibesparelser som ligger i behovstilpasset ventilasjon. Et kontorbygg står tomt flere timer enn det er i bruk i løpet av ett år. Natt- og helgedrift er avgjørende for energibruken. Det er behov for forskning rundt denne problematikken. Et større antall ventilasjonsanlegg med og uten døgnkontinuerlig drift må kartlegges og helst utsettes for endring i driftsregime slik at man klarer å konkludere om risiko for helsefarlig mikrobiologisk vekst i ventilasjonsanlegg med intermittent drift. Det har vært vanskelig å finne registrering av energibruk som går til ventilasjon i nyere anlegg med behovstilpasset ventilasjon. Energioppfølging av hele bygg er blitt en vanlig driftsrutine. Analyse av de enkelte energipostene i energibudsjettet er derimot en sjeldenhet. Enda mer sjelden er oppfølging av de enkelte postene relatert til ventilasjon. Effektiviteten til behovstilpasset ventilasjon ser ikke ut til å være gjenstand for etterevaluering. På samme måte som behov for døgn-kontinuerlig driftstid må begrunnes, er det behov for å analysere de reelle energibesparelser, og den ekstra energibruken i form av automatisering, som hører sammen med bruk av ehovstilpasset ventilasjon. Dette temaet er gjenstand for forskning i flere pågående prosjekter. Disse vil forhåpentligvis gjøre tilgjengelig et bedre tallmaterialet i løpet av de nærmeste årene.