Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMysen, Mads
dc.contributor.authorHolthe, Kristin
dc.contributor.authorLundevall, Tarald
dc.contributor.authorHolst, Anne Marie Landsverk
dc.date.accessioned2016-11-07T10:55:49Z
dc.date.accessioned2016-11-20T16:38:04Z
dc.date.available2016-11-07T10:55:49Z
dc.date.available2016-11-20T16:38:04Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.isbn978-82-536-1144-0
dc.identifier.isbn98-82-536-1145-7
dc.identifier.issn1504-6958
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2421962
dc.description.abstractDet primære formålet med en modell for utvidet produsentansvar er å bidra til mer miljøvennlig byggevirksomhet. En ønsker å stimulere til mer miljøvennlige beslutninger og handlinger knyttet til planlegging, bygging, drift og riving med tilhørende avfallshåndtering. Det sekundære formålet er å stimulere til mer miljøriktig løsnings- og produktutvikling gjennom å skape økt etterspørsel etter de til enhver tid mest miljøvennlige løsningene og produktene. Dette er forsøkt gjort gjennom et godt samspill med eksisterende ordninger, og gjennom å fokusere på de miljøtemaene som ikke er ivaretatt av eksisterende ordninger. "Tiltaksmodellen" er av prosjektet vurdert som den best egnede modellen for innføring av utvidet produsentansvar på bygg. I denne modellen foreslås ansvaret plassert hos tiltakshaver, som må beregne tiltakets miljøkostnad og betale inn et miljødepositum før rammetillatelse kan gis av kommunale bygningsmyndigheter. Miljødepositumet er virkemiddelet som skal gi økonomisk miljømotivasjon. Tiltak med god miljøprestasjon får lavt miljødepositum. Miljødepositumet skal dekke både kjente forutsette kostnader knyttet til sluttbehandling av avfall og uforutsette fremtidige kostnader knyttet til sluttbehandling av avfall som følge av at bygningsmateriale inneholder miljøfarlig stoffer. Miljødepositumet kan justeres før igangsettingstillatelse gis, for eksempel vil en dokumentert redusert miljøbelastning som følge av god detaljplanlegging gi grunnlag for tilbakebetaling. Alle miljødepositumene mottas og forvaltes av Byggenæringens Miljøfond, som også forestår utbetaling til godkjent avfallshåndterer etter dokumentert forskriftsmessig sluttbehandling av avfallet. Detaljene rundt Byggenæringens Miljøfond og Tiltaksmodellen må utvikles videre. Viktige momenter i dette fremtidige arbeidet fremgår av kapittel 6. Foreløpige beregninger tilsier at tiltak blir 1-5% dyrere avhengig av tiltakets miljøbelastning. Tiltak som oppføres på bebygget tomt vil få reduserte kostnader for sluttbehandling av avfall fra eksisterende bebyggelse, og denne reduksjonen vil langt på vei kompensere for den økte tiltaks-kostnaden. Vi anbefaler at all eksisterende bygningsmasse omfattes av ordningen fra det tidspunkt ordningen innføres. Forvaltning av Miljøfondet er tenkt som en konkurranseutsatt tjeneste og fonds forvalter kan bli tillagt en rekke oppgaver slik som støtte for kommunale saksbehandlere, utarbeide beregningsregler og kontrollere beregninger, sikre dokumentasjonskrav, informasjonsflyt med mer. Med Byggenæringens Miljøfond og Tiltaksmodellen ønsker deltakerne i GLITNE-prosjektet å gi miljøbevisste aktører et konkurransefortrinn, samt gi den norske byggenæringen muligheten til å vise at de tar miljø på alvor og bli en foregangsnæring i Europa. Tiltaksmodellen vil påvirke beslutningene, særlig i tidlig planleggingsfase, hvor i realiteten de viktigste beslutningene tas. Ordningen vil også stimulere til mer miljøvennlige produkter særlig i forhold til gjenbruk og gjenvinning, noe som vil gi økte markedsmuligheter for miljøriktige avfallsaktører. Tiltaksmodellen er tenkt utformet slik at den ikke innebærer "dobbelbeskatning" eller nye avgifter på områder der avgifter allerede er innført. For andre aktører i byggenæringen vil ikke det totale markedsvolumet bli påvirket, men miljø-vennlige aktører får økt mulighet for større markedsandel eller økt fortjeneste. Det er et betydelig potensial for å bygge mer miljøvennlig enn det som gjøres i dag. På kort sikt tror prosjektet at Tiltaksmodellen kan utløse et redusert utslipp av klimagasser på rundt 1 million tonn CO2-ekvivalenter per år som følge av mer miljøriktige materialbruk ved nybygging og rehabilitering. Detaljene rundt Tiltaksmodellen må utvikles videre og de viktigste momentene i dette arbeidet fremgår av kapittel 6.
dc.language.isonob
dc.publisherSINTEF Byggforsk
dc.relation.ispartofseriesProsjektrapport (SINTEF Byggforsk);54
dc.subjectProdusentansvar
dc.subjectMiljø
dc.subjectVirkemiddel
dc.subjectTiltakshavere
dc.titleForslag til Byggenæringens Miljøfond og Tiltaksmodellen
dc.typeResearch report
dc.date.updated2016-11-07T10:55:49Z
dc.rights.holder© 2010 SINTEF Byggforsk
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500
dc.identifier.cristin1397568


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel