| dc.description.abstract | Netto energibehov i bygninger fordeles mellom seks poster iht. NS 3031:2007 Beregning av
bygningers energiytelse – Metode og data. Disse postene er:
• Oppvarming
• Varmtvann
• Vifter og pumper
• Belysning
• Teknisk utstyr
• Kjøling
Analysen av energibruk i fem nyere kontorbygg i Norge viser følgende tendenser.
Tre av de seks energipostene er ”under kontroll”: oppvarming, varmtvann og belysning Energi til oppvarming blir mindre som en følge av bedre bygningskropp (bedre isolering). Forbruk av varmtvann er begrenset i kontorbygg. Energibruk til oppvarming av varmtvann er følgelig en liten post i energibudsjett for kontorbygninger. Reduksjon av energibruk til belysning skyldes bedre styring. Det blir mer og mer vanlig å montere automatisk styring for belysning. Dessuten er installert effekt på vei ned.
Energibruk til ventilasjonsvifter og pumper ligger noe høyt. Energi til pumper kan være betydelig i bygninger med varmepumper.
Energibruk som går til teknisk utstyr overskrider standardisert verdi betydelig. Energibruk som går til kjøling er avhengig av interne laster som skyldes teknisk utstyr og temperaturnivået som en styrer etter. I enkelte bygg ser vi at registrert energibruk som går til kjøling overskrider standardverdiene som er benyttet ved fastsettelse av energikrav iht. teknisk forskrift.
Kriterier som er listet nedenfor er avgjørende for å få et reelt energieffektivt kontorbygg, og bør ivaretas i en hvert byggeprosjekt der energieffektivitet står i fokus:
• Bygget må ha en robust bygningskropp, dvs. lite transmisjonstap og lav luftlekkasje.
• Ventilasjonsluftmengder må dimensjoneres ut i fra det reelle behovet knyttet til brukerbelastning og emisjon fra materialer. Ventilasjonsluftmengder bør behovsstyres som funksjon av tilstedeværelse.
• Ventilasjonsaggregatet som betjener rene kontorarealer bør utstyres med roterende varmegjenvinner, med høy nominell virkningsgrad. Videre må den reelle virkningsgraden måles og registreres.
• Elektrisk spesifikk forbruk til teknisk utstyr bør overvåkes. Samtidig må det installeres egne målere for levert energi til teknisk utstyr, blant annet til serverrom, for å tillatte energioppfølging av denne energiposten separat.
• Bygget må ha et energioppfølgingssystem. Det er ønskelig med flere målere enn det som praktiseres i dag. De største energipostene må kunne analyseres og forbedres.
• Bygget må ha et energioppfølgingssystem som overvåker energibruken og gir riktig tilbakemelding på avvik eller svikt i de tekniske installasjoner.
• Det må gis insentiver til brukere for at intensjonen om et energieffektivt bygg ikke motarbeides. Kostnadsmessig vil energiregninger utenom husleie basert på den reelle levert energien være et tydelig signal. Jevnlig og synlig informasjon om den reelle energibruken, evt. omregnet til CO2-ekvivalenter, vil fremme miljøbevissthet blant brukere. | |
