| dc.description.abstract | Foreliggende prosjektrapport er et resultat av et omfattende utredningsarbeid utført av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Trefokus AS i 2010 og 2011. Målet med prosjektet var å skaffe en systematisk oversikt over ulike konstruksjonsløsninger for passivhus basert på tre og egnet for norske leverandører og forhold. Rapporten synliggjør muligheter for å oppnå passivhusstandard i trehus og hvordan disse muligheter omsettes i praksis, både i Norge og relevante andre land, innenfor rimelige kostnader. Et passivhus har et veldig lavt energibehov sammenliknet med vanlige hus. Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet. Hvis gjenværende oppvarmingsbehov er tilstrekkelig lavt og vinduer og dører har høye nok innvendige overflatetemperaturer, kan det velges et sterkt forenklet oppvarmingssystem. Begrepet og kriterier ble opprinnelig lansert av Passivhusinstituttet i Tyskland. I noen land ble det imidlertid utviklet egne passivhusstandarder og -kriterier. Prinsipper samt standarder og kriterier blir innledningsvis presentert i rapporten, med spesiell vekt på lufttett bygningskropp med minimale kuldebroer. Etter en presentasjon av eksisterende veiledningsmateriell blir det drøftet forskningsresultater som viser at optimalisering av vindusinnsetting har stor betydning for minimering av kuldebroer. Vinduer bør helst plasseres i isolasjonssiktet, et stykke inn i fasadelivet og med isolasjon ført på karmen. Samtidig må sikkerhet mot slagregn ivaretas. I hoveddelen av rapporten blir det presentert og analysert ferdigstilte passivhus med tilhørende konstruksjonsløsninger i Norge, Sverige, Tyskland og Østerrike, inkludert noen rehabiliteringsprosjekter. I Tyskland og Østerrike ser vi en utvikling fra forholdsvis kompliserte til enklere konstruksjoner over tid, samt en tendens bort fra mineralull til mer bruk av innblåst celluloseisolasjon og porøse trefiberplater. Det brukes også mer og mer diffusjonsåpne konstruksjoner med innvendig dampbrems. Tykkere porøse trefiberplater brukes i noen tilfeller som kombinert vindtetting og kuldebrobryting og føres på vinduskarmen, slik at den er isolert utvendig. Vinduene sitter i nesten alle tilfeller lenger inne i vegglivet og har påført isolasjon på karmen. I likhet med Sverige har alle undersøkte bygg det primære lufttettesjiktet innvendig, det vil si i kombinasjon med damptettings-/dampbremsjiktet. I noen svenske prosjekter er veggoppbyggingen komplisert med mange ulike lag og bruk av flere isolasjonsmaterialer i samme konstruksjon. Vinduer sitter som oftest i flukt med fasaden. Mye vekt legges på avverging av kondensfare og oppstigende fukt. Totalt virker forskjellen mellom norsk og svensk byggeskikk relativt stor, sammenliknet med ulikheter mellom Norge og sentraleuropeiske land. Ringmurløsninger, som blir mye brukt i Norge, ser en verken i undersøkte prosjekter i Sverige eller i Mellom-Europa. Løsninger i norske prosjekter varierer fra relativt kjente konstruksjoner til mer nye/innovative løsninger, sett på bakgrunn av norsk byggetradisjon. I alle norske prosjekter har det vært fokus på god og fuktsikker byggeprosess, enten ved å bygge under telt, med værbeskyttet stillas eller ved å bruke prefabrikkerte elementer. Mange norske passivhus har fokus på utvendig kontinuerlig vindtettesjikt for å klare lekkasjetallkravet. Men med nye (for norske forhold) konstruksjonsløsninger er det likevel aktuelt å plassere det kontinuerlige hovedlufttettesjikt innvendig (dampsperre/dampbrems), slik det er vanlig også i passivhus både i Sverige, Tyskland og Østerrike. Rapporten avslutter med å drøfte hvilke konstruksjonsløsninger som kunne være egnet for norske forhold samt å vise og beskrive skisser for tre ulike veggkonstruksjoner med prinsipiell oppbygging og viktige overgangsdetaljer. Det er tydeligvis ulike tradisjoner, både konstruktivt og i byggeskikk generelt i de undersøkte land, som gjør det delvis vanskelig å ”importere” løsninger direkte til Norge uten først å ha vurdert egnetheten under ulike klimatiske forutsetninger. Ved å gjøre nettopp det, vil en imidlertid kunne bruke både mer diffusjonsåpne løsninger, nye materialer og andre konstruksjoner enn de fleste er vant til i Norge. En generell anbefaling er å forsøke å etablere både vindsperre- og dampbrems-/dampsperresjiktet som kontinuerlige lufttette sjikt. Som vedlegg viser rapporten ytterligere eksempler på konstruksjonsløsninger fra eksisterende veiledningsmateriell i Østerrike, bakgrunnsstoff for vurdering av vindusinnsetting samt en oversikt over produsenter av sertifiserte byggesystemer. | |
