Selvuttørkingsmekanismer for kompakte tak
Research report
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2420217Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Publikasjoner fra CRIStin - SINTEF AS [6009]
- SINTEF Community [2322]
Sammendrag
Tradisjonelt bygges kompakte tak opp uten planla gt naturlig lufting eller selvuttørkingsevne. Byggfukt og annen fukt som kommer inn i taket kan bli værende i taket i flere år før den eventuelt tørker ut. Det betyr at det vil være lange perioder med temperatur- og fuktforhold som er gunstige for soppvekst i taket, spesielt de første årene. Kompakte tak bygges derfor normalt av materialer som tåler fukt og som ikke er utsatt for råtesopp. Muggsoppvekst kan en imidlertid ikke hindre helt gjennom materialvalg. Muggsopp svekker ikke takkonstruksjonens bæreevne, men soppsporer og mykotoksiner fra muggsopp kan i verste fall kan spre seg fra taket og inn i bygg et og virke negativt inn på inneluftkvaliteten. Muggsopp er derfor uønsket, også i kompakte tak. For å begrense muggsoppveksten og for å sikre best mulig varmeisolasjonsevnen er det ønskelig med en viss uttørkingsevne for å holde f uktinnholdet nede også i kompakte tak. Denne prosjektrapporten omhandler selvuttørki ngsmekanismer for kompakte tak og er en oppsummering av arbeid utført i FoU programmet Klima 2000 . Hovedmålet med rapporten har vært å lage en samlet beskrivelse av naturlige uttørkingsmekanismer for kompakte tak samt å gi en oversikt over hvor stor uttørkingsevne de ulike metodene kan gi. Vi har laget en systematisk oversikt over de fleste uttørkingsmekanismene so m kan opptre, og forsøkt å kvantifisere hvilket uttørkingspotensial de ulike mekanismene har. Oversikten er gitt i tabellform i kapittel 2. Kvantifiseringen av uttørkingspotensial er hovedsakelig gjort på grunnlag av teoretiske beregninger og analyse av tidligere utførte te mperaturmålinger på tak ved SINTEF Byggforsk sitt forsøksfelt på Voll i Trondheim. Erfaringer fra en feltundersøkelse, utført i regi av Klima 2000 , er også lagt til grunn. De ulike uttørkingsmekanismene som diffusj on, luftgjennomstrømning, luftutveksling og drenering og tilhørende drivkrefter er omtalt i egne kapitler. Uttørking ved luftutskifting og luftgjennomstrøm ning er undersøkt ved bruk av egenutviklede beregningsprogrammer og en del be regningsresultater er vist i form av diagrammer i vedleggene 1 - 4. Ved disse beregningene er det regnet konservativt og det er ikke tatt hensyn til at taktekningen kan bli flere titals grader varmere enn utelufttemperaturen når sola skinner direkte på taket. Oppvarming av ta k ved solstråling har imidlertid stor betydning for uttørkingshastigheten, både når fukttransporten skjer ved diffusjon og når fukten transporteres med luftstrøm. I kapittel 9 og i vedlegg 6 er det vist hvilket uttørkingsevne en kan oppnå ved å utnytte soloppvarming av taket. Gjennomstrømning av uteluft i kanaler i takisol asjonen er den mekanismen som kan gi størst uttørkingsevne, og som kan tørke ut større fukt mengder allerede i løpet av den første våren og sommeren. Uttørkingsmekanismen kan utnyttes for å gi kompakte tak midlertidig eller varig uttørkingsevne. Før vi eventuelt vil anbefale uttørkingsmekanismen med luftekanaler i isolasjonen, er det nødvendig å gjennomføre pilotprosjekter med målin ger i virkelige tak under naturlige forhold. Det er nødvendig for å få bekreftet at slike ta k tørker ut og for å avklare om beregnings- modellene gir en tilfredsstillende beskrivelse av fuktforløpet i virkelige tak under reelle værforhold. Praktiske forsøk vil også være viktige for å videreutvikle gode og enkle detaljløsninger.