| dc.description.abstract | Forbedring i prosjekteringsprosessen vurderes å være en nødvendig forutsetning for å redusere omfanget av feil, mangler og skader i byggverk. I dette prosjektet er effekten av byggesaksreformen på prosjekteringsprosessen evaluert i forhold til følgende virkemidler (jf. Ot.prp. nr. 39):
• Det skal klargjøres hvilke roller og oppgaver de enkelte deltakere i en byggesak har.
• Ansvaret for at regelverket er fulgt opp skal som hovedprinsipp legges på den som faktisk utfører jobben.
• Den som utfører en oppgave skal ha tilstrekkelig kompetanse.
• Det innføres nytt opplegg for bygningskontroll.
Hypotesen er at dersom de sporbare endringene som byggesaksreformen pålegger prosjekteringsprosessen (formelle krav til styringssystemer, synlig ansvarsavklaring – og plassering, og at kontroll skal være planlagt og dokumentert), etterleves og følges opp som tilsiktet, vil dette medføre færre feil og mangler i prosjekteringen i forhold til tidligere. En forbedret prosjektering vil igjen medføre færre feil og mangler (hvorav en del kan føre til byggskader) i ferdige bygninger. Hypotesen samsvarer altså med reformens hensikt. Hovedproblemstillingen som reises er følgelig:
• Har byggesaksreformen gitt oss bedre bygninger gjennom en forbedret prosjekteringsprosess?
Vi har i evalueringen valgt å fokusere spesielt på fagområder som vurderes å være viktig/kritiske i forhold til feil, mangler og framtidige byggskader. Dette er også fagområder som ligger i grensesnittet mellom ulike prosjekterende, og hvor det er viktig at ansvarsforholdene er klart og entydig definert. Fagområdene er:
• Brannsikkerhet
• Bygningsfysikk
• Energi
• Inneklima
Spørsmålet er da blant annet om reformens målsetting om klargjøring og synliggjøring av ansvar mellom ulike foretak i prosjekteringsfasen har medført at disse områdene, som tidligere ofte havnet ”mellom to stoler” og derfor har vært beheftet med mye feil og mangler, nå blir ivaretatt bedre enn før?
De konkrete problemstillinger som ønskes belyst i forhold til reformens virkemidler er bl.a.:
• Er nødvendige prosjekteringsoppgaver definert?
• Er ansvaret for prosjekteringsoppgavene tildelt?
• Er prosjekteringsoppgavene utført?
• Er kontroll av prosjekteringen planlagt og gjennomført?
Hovedvekten er lagt på å analysere prosjekter som er bygget etter reformen. Hvordan de utvalgte områdene er ivaretatt, vil være en målestokk på hvorvidt reformen er fulgt opp og har bidratt til en god prosjekteringsprosess. Det er følgelig et mål med dette prosjektet å kunne si noe om sannsynligheten for at eventuelle endringer (reduksjon) av feil, mangler og byggskader har skjedd eller vil skje.
Evalueringen bygger på:
• Casestudier
o Konkrete byggeprosjekter
o Intervjuer
• Saksgjennomgang
• Spørreundersøkelse
Konsekvensene av den store endringen som skjedde i praktiseringen av den sentrale godkjenningsordningen høsten 2003 er ikke evaluert i dette prosjektet. | |
