| dc.description.abstract | Rapporten er et litteraturstudie som tar for seg tilgjengelige vind-, nedbør- og slagregndata for Norge. Måledata for vind og nedbør skaffes til veie av Det norske meteorologiske institutt (DNMI) ved bruk av nedbørstasjoner, værstasjoner og automatstasjoner. Slagregnmålinger utføres for tiden ikke i Norge. Enkelte historiske slagregndata for Norge forekommer dog; slagregnmålinger av J. Holmgren ved Norges tekniske Høgskole (NTH) (Holmgren 1946), og videreføringen av Sverre Hoppestad i regi av Norges byggforskningsinstitutt (NBI) i perioden 1951-1953 (Hoppestad 1955). I tillegg til de direkte slagregnmålingene, beregnet Holmgren og Hoppestad slagregnet for en rekke værstasjoner.
Slagregnkalkulasjoner, både fritt slagregn og slagregn på fasade, er gjennomgått. En rekke faktorer som virker inn på slagregnet, som for eksempel topografi- og veggfaktorer, er tatt med i beregningene. Det ses også nøyere på hvilke krefter som virker på regndråper og hva dette resulterer i form av regndråpeform, størrelsesfordeling og fallhastighet. Slagregnmengden vil for det første variere avhengig av lokalisering på bygningsfasaden. Dernest vil den totale vannmengden på bygningsfasadene variere på grunn av rennende vann på fasaden. Mengden er avhengig av distribusjonen av slagregnet, vedheften av vann og fuktopptaket i fasaden. Oppsamling og registrering av mengde rennende vann vil derfor også være aktuelt i denne sammenhengen. Ut fra målte vind- og nedbørdata fra vær- og automatstasjonene i Norge kan slagregnbelastningen beregnes for ulike steder i landet. Lokale forhold som for eksempel topografi og terrengruhet tas hensyn til i det eksisterende formelverket for beregning av slagregnmengder. En slagregnberegning som inkluderer vind og nedbørstatistikk for ulike deler av landet over flere tiår vil gi en langt mer oppdatert og pålitelig slagregnoversikt både med hensyn til middel- og ekstremverdier.
Slagregndata for Norge kan presenteres med forskjellige detaljeringsnivå. En mulig oppdeling kan være som følger: (1) grovt slagregnkart over hele Norge (type Norgeskart), (2) oppdeling av slagregnkartet i flere regioner (type fylkeskart, kommunekart osv.), (3) spesifikke slagregnverdier i de forskjellige himmelretningene (for forskjellige regioner, byer, tettsteder, etc.) og (4) metodikk for numeriske slagregnberegninger.
En videreføring av arbeidet med å fremskaffe grunnlagsdata for vurdering av slagregnpåkjenninger i Norge vil bli gjort ved oppstart av slagregnmålinger ved den automatiske værstasjonen på Voll i Trondheim. Disse slagregnmålingene vil bli knyttet opp mot målinger av fuktopptak i fasadeelementer, hvor både slagregnoppsamlere og fuktmålere vil bli plassert på en trefasade på et forsøkshus. En slik kobling medfører verdifull erfaring og datainnsamling med fritt slagregn, målinger av slagregn på fasade og fuktopptaksmålinger på fasadeelementer, og vil bli utført som en del av prosjektene P9, Krav til fasadesystemer i forhold til slagregnpåkjenninger og P11, Slagregndata for prosjektering og beregninger i FoU-programmet Klima 2000.
Prosjektet skal til slutt resultere i en samling av slagregndata for Norge, samt metoder og anvisninger for hvordan slagregnpåkjenninger kan vurderes i forbindelse med prosjektering av bygninger. I tillegg til bruk av eksisterende klimadata, vil mulige virkninger av klimaendringer på fremtidige slagregnforhold i Norge bli vurdert. | |
