| dc.description.abstract | Denne rapporten presenterer resultater fra laboratorieforsøk hvor uttørkingsforløpet etter utstøping for betong med forskjellige sammensetninger er målt. Laboratorieforsøket var todelt, dels et forsøk hvor selvuttørkingseffekten til forskjellige typer sementpastaer ble undersøkt, og dels et forsøk hvor uttørkingen til romluft for betong med varierende sammensetninger ble undersøkt. Andre effekter av tørkeprosessen, som for eksempel risikoen for riss og kantreising, har ikke vært vurdert eller undersøkt i dette prosjektet.
I selvuttørkingsforsøket ble sementpastablandinger utstøpt i plastflasker, og pastaens interne fuktinnhold (relativ fuktighet, RF) ble målt over en periode på to måneder. Forsøket ble utført med Norcem Standardsement FA, Norcem Anleggssement og den svenske Slite Byggcement. I tillegg ble effekten av ekstra tilsetning av flyveaske og silikastøv undersøkt.
Uttørkingen av betong til romluft ble gjennomført ved at prøvestykker lagret i romluft med 23 oC og 50% RF fikk tørke ensidig til lufta. Sementtype var Norcem Standardsement FA. Følgende faktorer er undersøkt mhp deres innvirkning på uttørkingshastigheten:
• Vann-/sementforholdet (v/c-tallet) er variert mellom 0,40 og 0,60
• Forskjellig grad av redusert steininnhold (dvs. økt pastamengde)
• Tilsetning av silikastøv
• Ulike herdebetingelser den første uken etter utstøping
Norcem Standardsement FA og Norcem Anleggssement hadde tilnærmet lik selvuttørking. Byggcement hadde større grad av selvuttørking enn de to norske sementene (ca 3 % lavere RF enn de to norske sementtypene). De norske sementtypene kom knapt under 90% RF selv for lav v/c (0,40).
Uttørkingsforsøkene til romluft med betong basert på Norcem Standardsement FA ga noe av det samme bildet som vi så i selvuttørkingsforsøkene. Betong med v/c = 0,40 tørket raskest ned til under 90% RF, men deretter ble uttørkingshastigheten dramatisk redusert. Betongen med v/c = 0,60 tørket saktest ned til 90% RF, men tørkehastigheten avtok ikke nevneverdig etter å ha passert 90%. Betongen tørket dermed raskere ned til 85% RF enn betongen med v/c = 0,40. Dette betyr at det er risikofullt å basere seg kun på selvuttørking i forbindelse med uttørking før legging av golvbelegg.
Vi fant at dersom man tilsatte silikastøv, men ellers beholdt samme v/b-tall ( = 0,40), ble selvuttørkingseffekten redusert med ca 3 % RF (mindre intern uttørking). Dette gjaldt alle de tre undersøkte sementtypene. Uttørkingsforsøkene til romluft med betong basert på Norcem standardsement FA ga noe av det samme bildet. Med silikatilsetning ble den tidligste uttørkingen ned til 90% RF forsinket, men uttørkingshastigheten ned til 85% RF var ikke forsinket.
Vi fant at redusert grad av steininnhold hadde liten eller ingen effekt på uttørkingshastigheten.
Vedrørende forskjellige herdebetingelser fant vi at effekten var størst for betong med v/c = 0,60 og minst for v/c = 0,40. Tørketiden ned til 90% RF for v/c = 0,60 kunne øke i størrelsesorden 70 – 85 % når vi sammenlignet herdebetingelsen som tillot raskest uttørking (dvs. ingen herdetiltak) med herdetilak som inkluderte tilførsel av vann eller forhindret avdamping av vann.
Både selvuttørkingsforsøkene og tørkeforsøkene til romluft viste at det er forskjell på norsk og svensk sement/betong. Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i norske betonger og sementer. Siden det meste som er gjort av tidligere forsøk på dette området er gjort på svenske betonger, er det helt klart viktig å å få gjennomført flere målinger for norske forhold. Det vil si målinger på flere norske betongtyper hvor herdebetingelser blir variert i større utstrekning enn for forsøkene i dette prosjektet.
Ut fra måleresultatene er det laget et forslag til revidert tørketabell for moderne norske betongsammensetninger med Norcem Standardsement FA. I påvente av flere målinger og beregningsverktøy tilpasset norske forhold (for eksempel en norsk versjon av det svenske beregningsprogrammet TorkaS) kan denne tabellen benyttes til å estimere nødvendige tørketider. Tabellen er imidlertid forbundet med relativt stor usikkerhet, og må benyttes med stor omhu. Det bør alltid foretas kontrollmålinger før legging av belegg. Ved styring av uttørkingsbetingelser må det tas hensyn til betongens øvrige egenskaper (riss, svinn, kantreising etc.).
Arbeidet er utført innen SINTEF Byggforsks strategiske instituttprogram Moisture in concrete – transport forms, measurement methods and economic and environmental significance. Programmet er finansiert av Norges forskningsråd. | |
