| dc.description.abstract | Det blir hevdet at det kan være et stort potensial for energisparing i bygninger ved å utnytte sorpsjonsvarme i innvendig eksponerte treoverflater. Fuktbufring er en velkjent effekt og dokumentert i en rekke studier langt tilbake i tid. Energisparing ved å utnytte sorpsjonsvarme er derimot et lite dokumentert tema. I denne rapporten er nyere vitenskapelig litteratur (vitenskapelige tidsskriftsartikler) som omhandler fuktbufring og energisparing, samt noen nyere norske masteroppgaver og konferansepublikasjoner, gjennomgått og referert.
Kunnskapsgjennomgangen viser at det er stor interesse knyttet til fuktbufring og potensiell praktisk utnyttelse av denne effekten for demping av svingninger i luftfuktighet, men at energisparing ved å utnytte effekter av sorpsjonsvarme er lite dokumentert. Noen av de gjennomgåtte studiene har ved simuleringer sett på energispareeffekter ved bruk av hygroskopiske overflater og fuktstyrt ventilasjon i rom med høy og varierende luftfuktighet. Den potensielt sparte energien for disse beregningene skyldes at en kan redusere ventilasjonen for deler av døgnet, siden fuktbufring kan bidra til å holde luftfuktigheten nede. De fleste studiene understreker imidlertid faren for dårlig inneklima knyttet til denne ventilasjonsstrategien (fordi det sjelden er fukt som avgjør nødvendig ventilasjon i normale bygg).
Det er gjort noen mer begrensede numeriske studier som tar for seg «ekstremtilfeller» med svært høy fukttilførsel i forhold til ventilasjonen, for eksempel dårlig ventilerte soverom eller baderom. Heller ikke i slike tilfeller konkluderes det med energispareeffekter.
De gjennomgåtte arbeidene påpeker usikkerheten knyttet til fuktbelastninger, det vil si hvor store de er, når de oppstår og hvor lenge de varer. Det er usikkerhet knyttet til reelt luftskifte som følge av for eksempel lufting med vinduer. Videre er det usikkerhet knyttet til hvor stor påvirkning interiør, møbler o.l. har på fuktbufringseffekten. Arbeidene påpeker dessuten utfordringer knyttet til de komplekse koblede fukt- og varmeprosessene som er vanskelige å simulere numerisk og som er vanskelig å undersøke eksperimentelt med tilstrekkelig målesikkerhet. Verdier for materialegenskaper som inngår i simuleringer, blir derfor gjerne også usikre. Temaet spenner over flere fagfelt med mange angrepsvinkler. Her er det krevende metodiske utfordringer både numerisk og eksperimentelt.
Gjennomgangen av kunnskapsstatus på området underbygger ikke at det er belegg for å hevde at effekten av fuktbufring og sorpsjonsvarme med bruk av eksponerte treoverflater eller andre hygroskopiske overflatematerialer gir opphav til energisparing på et slikt nivå at det bør tas inn i energiregnskapet for bygg. | |
