Klimasatsing i kystfiskehavner: En analyse av energibruk på fangst- og mottaksleddet i kystfiskeflåten

Abstract

Analyse av energibruk i fangst- og mottaksleddet viser at drivstofforbruk i flåteleddet representerer den største andelen av totalt energibruk for produksjon av ferskfisk, tørrfisk og frossenfisk. Vi finner at fartøy under 15 meter i gjennomsnitt driver mest drivstoffeffektivt fiske, sammenlignet med den øvrige kystfiskeflåten i Flakstad kommune. Vi estimerer at flåtens CO2-utslipp er økende fra 2018- 2020, til tross for et synkende fangstvolum i samme periode. Analyse av energibruk i mottaksleddet viser at innfrysing og fryselager krever omtrent dobbelt så mye energi per kg fisk som bearbeiding/kjøl ved mottaksanlegg og ettertørking av tørrfisk. Det kreves også mer energi å produsere frossenfisk, sammenlignet med ferskfisk og tørrfisk. Ved estimering av produktenes klimaavtrykk har valg av elektrisitetsmiks derimot stor betydning, og kan være avgjørende for hvilket produkt som tilskrives lavest avtrykk. Innhenting av data fra et batterihybrid fartøy viser mulighetene som ligger i ombordmålinger, hvor data fra fartøyet relativt enkelt kan omformes til en profil over driftstilstander som gange og fiske. Ombordloggingen viser et mønster hvor energien til fartøyet i stor grad brukes på gange, mens tiden fordeler seg mer likt mellom gange og fiske. Tiden brukt på felt bidrar dermed mindre til klimaavtrykket fra fartøyets drift. Ombordmålinger må installeres på hvert enkelt fartøy, noe som gjør det upraktisk for studier av flåter på størrelse med Flakstads fiskeflåte. AIS-metoder utnytter allerede eksisterende infrastruktur og kan derfor benyttes for å finne aksjonsområdet til større fartøysgrupper, men slike metoder er til gjengjeld lite egnet for å estimere energibruken.