Urban ventilasjon. Ventilasjon for godt inneklima i urbane boliger

Abstract

Denne rapporten oppsummerer hovedresultater fra prosjektet Healthy Energy-efficient Urban Home Ventilation, også kalt Urban Ventilation. Prosjektets hovedmål har vært å etablere kunnskap om og gi anbefalinger til robuste ventilasjonsløsninger for boliger i et urbant miljø. Et politisk ønske om fortetting av byer og utbygging av boliger tett på kollektivknutepunkter gjorde det spesielt interessant å undersøke «urbane boliger», det vil i praksis si arealeffektive ett- til treroms blokkleiligheter. Byggemåter, regelverk, husholdningsstruktur og bygge-kostnader har gjennomgått betydelige endringer de siste tiårene, men regelverket for boligventilasjon er lite endret. Prosjektet har særlig undersøkt ventilasjon av kjøkken og bad. Disse rommene inneholder sterke og varierende kilder til forurensning og fukt, og eksisterende løsninger med forsert avtrekk er kompliserende for ventilasjonsløsningen. Krav til luftmengde bidrar også til høyt luftskifte i små leiligheter. Resultatene gir dokumentasjon for hva som er akseptable ventilasjonsløsninger og hvilke luftmengder som er best med hensyn til inneklima, energi- og effektbehov samt fuktpåkjenningen på konstruksjonen. Åpen kjøkken-stue-løsning er dominerende i urbane leiligheter. Koketopp plasseres mot vegg, og selv små husholdninger lager varm mat én til to ganger per dag. Støy er en viktig årsak til begrenset bruk av kjøkkenventilator. Effektiv kjøkkenventilasjon er avgjørende for å redusere eksponeringen for partikler og gasser fra matlaging, og en luftmengde på minst 180 m³/h anbefales for kjøkkenventilatorer. Med avtrekk til det fri viser downdraft-løsninger gode resultater på lik linje med standard kjøkkenhetter. Avtrekk til det fri vil per i dag være den foretrukne løsningen. Kullfilter fjerner godt VOC-er forbundet med lukt, mens øvrige VOC-er fjernes i mindre eller liten grad. Høye luftmengder er ugunstig for fjerning av VOC. De undersøkte filtrene fjerner også i liten grad de minste partiklene. Helseeffekten av eksponering for slike partikler er dårlig kjent, og en varsom holdning anbefales. Riktig ventilasjon er essensielt for å håndtere fuktighet fra matlaging, dusjing og tørking av klær. Belastningen vil variere ut fra antall beboere og brukervaner. Bad med gulvvarme og én til to brukere vil med en luftmengde på 54 m3/h ha lite behov for forsering. Med normal fuktbelastning fra dusjing og tørking av tøy, vil et avtrekk på 75m3/h være tilstrekkelig. Tung og gjentagende belastning fra fire personer krever luftmengder i størrelsesorden 110 m3/h. Luftmengdene vil gi lange perioder med svært tørr luft om vinteren, hvilket viser behovet for systemer der luftmengden kan reduseres. Forsering på kjøkken og bad samt gjenvinning av kjøkkenavtrekk gir små konsekvenser for energiforbruket, siden driftstiden er kort. Uforholdsmessig høye luftmengder bør likevel unngås. Riktig total luftmengde som er tilpasset belastningen, gir både energibesparelse og bedre inneklima. Energikonsekvensen er størst for små leiligheter ved økt grunnventilasjon. Desentraliserte ventilasjonssystemer med resirkulerende kjøkkenhetter er de mest energieffektive løsningene, og riktig utformede systemer kan balansere energieffektivitet med innendørs luftkvalitet. Resirkulerende løsninger kan først anbefales når produktutvikling og dokumentasjon viser tilstrekkelig redusert eksponering av små partikler og VOC-er. I tillegg bør langtidseffekten av filtrene undersøkes nærmere. I urbane områder med begrenset mulighet for vinduslufting, bør det gjøres en særskilt vurdering av luftmengdebehov for personer og overtemperatur. Dagens krav til luftmengder i boliger bør revideres i tråd med funnene fra prosjektet. Kjøkkenventilatorer bør testes med tanke på osoppfangingsevne, støynivå og energibruk for ulike luftmengder, og det bør settes krav til ytelse ved minimum luftmengde. Luftmengder generelt bør kunne reguleres og tilpasses leilighetenes størrelse og forventet belastning.