Erfaringer med ”hagebyer” tilrettelagt for personer med demens. Nye sykehjemsmodeller

Abstract

Norske kommuner må øke antallet omsorgsplasser. Bygninger utgjør store investeringer og er strukturer som vil påvirke livet til ansatte og beboere i mange tiår framover. Det er derfor viktig å trekke på erfaringer fra nye forsøk og løsninger. I dette notatet presenterer og disku-terer vi tre nye sykehjems-/boligkonsepter i tre forskjellige kommuner i Norge. De er planlagt og ferdigstilt i løpet av de siste 10 årene: Carpe diem i Bærum, Dronning Ingrids hage i Oslo og Strømmehaven omsorgssenter i Kristiansand. Alle er inspirert av et liknende konsept i Hoegeweyk i Nederland, og støttes av en kunnskapsstatus utgitt av SINTEF i 2015: Er smått alltid godt i demensomsorgen? (Haugan et al., 2015). Gjennom befaringer og intervjuer har vi samlet erfaringer med bruk av byggene, utearealene og tjenestemodell. Vi finner at nye måter å jobbe på krever omstilling og tar tid, og dette er prosesser som fortsatt pågår. Men i alle de tre konseptene er det mange gode erfaringer med løsningene. Det trekkes spesielt fram at det er en kvalitet at beboerne kan vandre fritt inne i et avgrenset område, noe som gir dem en opplevelse av frihet samt tilgang til frisk luft og grønne hager. Dette er en kvalitet som også pårørende trekker fram. De tre demensomsorgskonseptene er forankret i en felles filosofi om å prøve å skape bomiljøer der beboerne skal trives, og de er utformet slik at de som har planlagt dem, selv kunne tenke seg å bo der. Målet har vært å opprettholde beboernes tidligere hverdagsliv og gi dem frihet til å bevege seg utendørs uten låste dører, samtidig som man sikrer et trygt og grønt miljø. Inspirert av Hoegeweyk i Nederland har kommunene tilpasset konseptene til norske forhold, med nybygging i Kristiansand og Bærum, samt pilotprosjekter i Oslo som igjen førte til et nybygd sykehjem. Personalet har fokusert på å endre arbeidsmetodene for å implementere de nye omsorgs-konseptene, men møter også utfordringer knyttet til beboernes varierte behov. Det er et konstant behov for forbedring, og tiltak settes i gang for å håndtere problemer som oppstår. Beboernes sosiale liv og opplevelsen av hjemlighet er avgjørende, hvor måltider og fellesskap spiller en sentral rolle. Generelt har erfaringene fra disse prosjektene vært positive, men det er behov for videre forskning som fokuserer på helseeffekter og bruken av fysiske omgivelser for å gi en mer helhetlig forståelse av tilbudene.