Følgeevaluering av Kompetanse for fremtidens barnehage. Delrapport 5. TFoU-rapport 2020:11

Abstract

Rapporten kartlegger og belyser hvordan barnehageeiere og universitet- og høgskolesektoren forstår og utøver barnehagebasert kompetanseutvikling i et partnerskap. Casefylkene har ulike utgangspunkt med tanke på geografi, antall universitet og høgskoler (UH) og antall regionale kompetansenettverk (RKN), og vi finner ulike måter å arbeide med utvikling av kompetansehevingstiltak. Fylkesmannen skal legge til rette for at partnerskapene skal fungere. Undersøkelsene våre har hentet inn data fra både barnehageeiere og andre deltakere i regionale kompetansenettverk og UH, og har forsøkt å finne ut hvordan partnerne forstår partnerskapet, utøver sin rolle, hvordan UH organiserer seg før og etter de har gjort kompetanseutviklingstiltak i barnehagene. Kommuner og private barnehageeiere deltar i nettverk som skal kartlegge og forstå kompetansebehov i barnehagene og sammen med UH og fylkesmannen i samarbeidsforum sørge for at barnehagene får mulighet til å delta i et riktig kompetanseutviklingstiltak. Barnehageeiere og andre deltakere i RKN viser en generell høy forståelse av prinsippene og formålet med å arbeide i et partnerskap. Det arbeides imidlertid på flere måter når det kommer til å kartlegge behov for kompetanse i barnehagene. Videre vurderes behovene i samarbeidsforum i samarbeid med representanter fra UH. Å gjøre dette på en god måte er også noe som krever god kompetanse, og det er vesentlig for å få frem gode barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak. Partnerskapet utøves altså også i Samarbeidsforum hvor fylkesmannen ofte er tilrettelegger. Våre data viser at tydelige føringer på hvordan ordningen skal fungere etterspørres. UH-sektoren viser til sine utfordringer med ordningen; de har behov for en langsiktighet med tanke på undervisningsplanlegging, rekruttering, motivering av ansatte, tidsbruk til reisetid. Det er ikke tydelige incentiver/motiver for å arbeide i barnehagene, flere har vært i energikrevende fusjoner, det råder fortsatt en bestiller utfører-forståelse i både praksisfeltet og i UH, og det er manglende interne system for tilbakeføring av erfaringer til undervisningen, slik at dette er arbeid som er i tidlig fase i de fleste institusjoner. Samtidig imøteser de ordningen med hensyn på å heve kvaliteten og relevansen i undervisningen, og flere UH tar mål av seg til å bli gode på barnehagebasert kompetanseutvikling. Partnerskapene som dannes tilpasser seg den fordelingsmodell for midlene som er valgt og hvordan UH velger å utøve rollen som holder kontakt med praksisfeltet, noe som påvirker hvordan samskapingen tar form. Erfaringsdeling mellom aktørene i REKOMP er ettertraktet, og UH-nettverket for REKOMP må fortsette arbeidet med å bli tydeligere på målgruppe og tematikk, slik at flere prioriterer å utveksle erfaringer fra hele landet. ISBN : 978-82-7732-312-1