Følgeevaluering av Kompetanse for fremtidens barnehage. Delrapport 5. TFoU-rapport 2020:11
Research report
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3160161Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Publikasjoner fra CRIStin - SINTEF AS [6024]
- SINTEF Digital [2571]
Sammendrag
Rapporten kartlegger og belyser hvordan barnehageeiere og universitet- og
høgskolesektoren forstår og utøver barnehagebasert kompetanseutvikling i et
partnerskap. Casefylkene har ulike utgangspunkt med tanke på geografi, antall
universitet og høgskoler (UH) og antall regionale kompetansenettverk (RKN), og vi
finner ulike måter å arbeide med utvikling av kompetansehevingstiltak. Fylkesmannen
skal legge til rette for at partnerskapene skal fungere.
Undersøkelsene våre har hentet inn data fra både barnehageeiere og andre deltakere
i regionale kompetansenettverk og UH, og har forsøkt å finne ut hvordan partnerne
forstår partnerskapet, utøver sin rolle, hvordan UH organiserer seg før og etter de har
gjort kompetanseutviklingstiltak i barnehagene. Kommuner og private barnehageeiere
deltar i nettverk som skal kartlegge og forstå kompetansebehov i barnehagene og
sammen med UH og fylkesmannen i samarbeidsforum sørge for at barnehagene får
mulighet til å delta i et riktig kompetanseutviklingstiltak.
Barnehageeiere og andre deltakere i RKN viser en generell høy forståelse av
prinsippene og formålet med å arbeide i et partnerskap. Det arbeides imidlertid på flere
måter når det kommer til å kartlegge behov for kompetanse i barnehagene. Videre
vurderes behovene i samarbeidsforum i samarbeid med representanter fra UH. Å gjøre
dette på en god måte er også noe som krever god kompetanse, og det er vesentlig for
å få frem gode barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak. Partnerskapet utøves
altså også i Samarbeidsforum hvor fylkesmannen ofte er tilrettelegger. Våre data viser
at tydelige føringer på hvordan ordningen skal fungere etterspørres.
UH-sektoren viser til sine utfordringer med ordningen; de har behov for en
langsiktighet med tanke på undervisningsplanlegging, rekruttering, motivering av
ansatte, tidsbruk til reisetid. Det er ikke tydelige incentiver/motiver for å arbeide i
barnehagene, flere har vært i energikrevende fusjoner, det råder fortsatt en bestiller utfører-forståelse i både praksisfeltet og i UH, og det er manglende interne system for
tilbakeføring av erfaringer til undervisningen, slik at dette er arbeid som er i tidlig fase
i de fleste institusjoner. Samtidig imøteser de ordningen med hensyn på å heve
kvaliteten og relevansen i undervisningen, og flere UH tar mål av seg til å bli gode på
barnehagebasert kompetanseutvikling.
Partnerskapene som dannes tilpasser seg den fordelingsmodell for midlene som er
valgt og hvordan UH velger å utøve rollen som holder kontakt med praksisfeltet, noe
som påvirker hvordan samskapingen tar form.
Erfaringsdeling mellom aktørene i REKOMP er ettertraktet, og UH-nettverket for
REKOMP må fortsette arbeidet med å bli tydeligere på målgruppe og tematikk, slik at
flere prioriterer å utveksle erfaringer fra hele landet.
ISBN : 978-82-7732-312-1