Digitalisering av bygninger i drift. Hvor smarte er næringsbygninger i dag?

Abstract

Europakommisjonens ambisjon om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050 er avhengig av digitale teknologier og løsninger som kunstig intelligens (KI), 5G, tingenes internett (IoT), skytjenester og "edge computing" for effektiv utnyttelse av energi og ressurser. Men hvor smarte er egentlig næringsbygninger i dag, og hvor mye av den tilgjengelige digitale teknologien har blitt tatt i bruk? For å finne svar på disse spørsmålene har vi brukt dybdeintervjuer og anvendt funksjonskravene (ID 1 og 4) i veilederen Smart by Powerhouse. Totalt har vi intervjuet 10 personer fra to utvalg ved bruk av videomøter høsten 2020: fire digitaliseringseksperter (utvalg 1) og seks ventilasjons-/energi-/inneklimaeksperter (utvalg 2). Basert på svar fra intervjuobjektene har vi identifisert og analysert drivere, trender, effekt og verdiskapning. Intervjuobjektene fra utvalg 2 bidro til å kartlegge bygningskategorier fra veilederen Smart by Powerhouse i deres eiendomsportefølje, hvilke nøkkeltallsindikatorer bedriften de arbeider i måles etter hvert år, og hvilke ambisjoner bedriften har når det gjelder blant annet digitalisering. I tillegg har vi evaluert to utvalgte bygninger etter funksjonskrav (ID 1 og 4) i veilederen Smart by Powerhouse. Videre har vi identifisert barrierer og tidshorisont for digitalisering, utvikling og økning av smartness i bygninger. Gjennom dybdeintervjuene kom det fram at arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål er den største driveren til digitalisering av bygninger. En typisk trend i dag er at kunstig intelligens etterspørres og brukes i alle prosjekter, noe som ikke var tilfellet for fem år siden. Effekten og verdiskapingen av digitalisering av bygninger er blant annet at det viser seg å være kostnadsbesparende, og at det øker effektiviteten i alle verdikjedene. Den totale eiendomsporteføljen til intervjuobjektene er på ca. 15 millioner kvadratmeter og ca. 5 000 næringsbygninger. 68 % av bygningene benytter et sentral driftsteknisk (SD) anlegg. Den resterende andelen var ikke koblet til et overvåkningssystem for verken energi eller inneklima. Nøkkeltallsindikatorene fra intervjuobjektenes tilhørende bedrifter var varierende og få. Samtlige intervjuobjekter opplyste at de ble målt på energiforbruk, men kun 15 % rapporterte at de ble målt på digitalisering eller digital modenhet. Det viser at det er et potensial for å utvikle nøkkeltallsindikatorer for digitalisering. En bedrifts ambisjoner og visjoner viser hva de ønsker å leve opp til. 80 % av intervjuobjektene svarte at de arbeidet mot eller hadde et mål om å digitalisere eller delta i forskningsprosjekter som handler om digitalisering av bygninger. Det viser at bransjen ønsker å være med på endringen. Derimot er et lite utvikling når det gjelder implementering av digitale og smarte løsninger. Det gjenspeiler seg blant annet i de identifiserte barrierene. Barrierene for å kunne digitalisere bygninger videre, utnytte de smarte løsningene i bygninger eller øke graden av digitalisering ble kategorisert, og er som følger: infrastruktur, datadeling og sikkerhet, implementering, psykologiske faktorer hos sluttbrukere og forretningsmodeller. Den barrieren som vil ta lengst tid å overvinne, er psykologiske faktorer hos sluttbrukere, som flere av intervjuobjektene mente kunne ta opp mot 20 år. Bygninger er ikke så smarte som man får inntrykk av fra dagens medier. Resultatene viser at kun 25 % av den undersøkte eiendomsporteføljen kunne klassifiseres i nivå 1 "Smart by Powerhouse", basert på ID 1 og 4. De resterende bygningene kan ikke klassifiseres i noen av kategoriene, og to nye nivåer (-1 og -2) ble definert.