Eie først – Barna først. Hvilken betydning har selveid bolig for livskvaliteten i lavinntektsfamilier?

Abstract

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i “Eie først”-prosjektet, i Kongsvinger, også kalt “Barna først”. “Eie først” er en innovativ modell for kjøp av bolig hvor vanskeligstilte familier får tilbud om startlån selv om de mangler betjeningsevne. Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet.

Hovedmålet for denne studien er å utvikle kunnskap om betydningen av selveid bolig for livskvalitet i lavinntektsfamilier og i hvilken grad selveid bolig påvirker grad av autonomi, livskvalitet og framtidstro. Prosjektet er utført på grunnlag av både kvalitative og kvantitative metoder, med søkelys på Kongsvinger som casestudie. De kvantitative metodene gir viktige data om den regionale og nasjonale boligkonteksten for velferd, mens de kvalitative dataene fra dybdeintervjuene tilfører individets subjektive opplevelser og sikrer perspektivene fra både lavinntektsfamilier og sosialarbeidere i kommunen. Økonomisk vanskeligstilte barnefamilier bor ofte trangt og uegnet, og bosituasjonen kan være til hinder for foreldrenes overgang til arbeid/aktivitet og for barnas skolegang og utdanning.

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i “Eie først”-prosjektet, i Kongsvinger, også kalt “Barna først”. “Eie først” er en innovativ modell for kjøp av bolig hvor vanskeligstilte familier får tilbud om startlån selv om de mangler betjeningsevne. Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet.

Hovedmålet for denne studien er å utvikle kunnskap om betydningen av selveid bolig for livskvalitet i lavinntektsfamilier og i hvilken grad selveid bolig påvirker grad av autonomi, livskvalitet og framtidstro. Prosjektet er utført på grunnlag av både kvalitative og kvantitative metoder, med søkelys på Kongsvinger som casestudie. De kvantitative metodene gir viktige data om den regionale og nasjonale boligkonteksten for velferd, mens de kvalitative dataene fra dybdeintervjuene tilfører individets subjektive opplevelser og sikrer perspektivene fra både lavinntektsfamilier og sosialarbeidere i kommunen.