| dc.description.abstract | Behovsstyrt ventilasjon er en forutsetning for bygg med lavt energibehov, og i Norge ligger vi langt framme når det gjelder forskning og praktisk implementering på området. En av de største utfordringene knyttet til yrkesbygninger med energiambisjoner er å redusere den andelen av energibruken som går til kjøling. Samtidig registreres det klager på at det oppleves å være for kaldt i disse bygningene. Det er dermed kunnskapshull på områdene ventilasjonskjøling og individuelle preferanser for termisk inneklima og trekk.
I prosjektet SvalVent har ambisjonen vært å utvikle markedsnære og robuste løsninger for individuell behovsstyring og klimatisering – spesielt for sommerforhold – for å oppnå lavere energibruk og flere fornøyde brukere. SvalVent-konseptet innebærer at økt lufthastighet skal kunne kompensere for høyere romtemperatur enn dagens løsninger. Det utfordrer dagens krav til termisk komfort og trekk.
Prosjektet har utviklet en ny tilluftsventil der en delluftsmengde kan rettes ned mot brukeren. Ved hjelp av en dyse fra himlingen kan brukeren oppnå bedre avkjøling gjennom økt lufthastighet og turbulens rundt personen. For prototype 2 fikk dysen individuell brukerstyring av lufthastighet, for prototype 3 ble styringen gjort trådløs med brukergrensesnitt via PC/app og inkludert styring av retning på strålen.
SvalVent-prosjektet har gjennomført to runder med labforsøk i 2018 og videre uttesting i feltlab sommeren 2019. Brukere i ulik alder og av begge kjønn har besvart spørreskjemaer om termisk komfort og opplevd hudtemperatur. I tillegg er det målt hudtemperatur og svette samt mer tradisjonelle inneklimaparametere. Labforsøk er gjennomført ved romtemperatur 24, 26 og 28 °C med lufthastigheter styrt av forsøksleder. Ved 26 °C romtemperatur er individuell brukerstyring og ulike tilluftstemperatur studert nærmere.
Resultatene viser at konseptet med bruk av dyser med høyere lufthastigheter ved høyere romtemperaturer anses å gi bedre termisk komfort og flere fornøyde brukere. Derfor bør dagens krav i henhold til ISO 7730 (0,15 m/s for vinter og 0,2 m/s for sommer) til lufthastigheter og romtemperaturer endres.
En økning i lufthastighet på 0,5 m/s ser ut til å kunne kompensere for en økning i romtemperatur på 2 °C, selv uten individuell brukerstyring. SvalVent-løsningen gir svært gode resultater ved en romtemperatur rundt 26 °C, der de aller fleste oppnår termisk komfort. Noe mer forskning er nødvendig for 28 °C, der tilgjengelig lufthastighet (0,75 m/s) ikke var nok til å redusere antall misfornøyde til akseptabelt nivå. Anbefalt hastighet må over 1,0 m/s, kanskje opp til 1,3 m/s.
Resultatene fra laboratorieforsøkene viser at tilluftstemperaturen har lite å si for termisk komfort og opplevd hudtemperatur ved individuell styring. Valgt lufthastighet er personavhengig med til dels store individuelle forskjeller. Labforsøkene ved en romtemperatur på 26 °C viste at individuell styring av lufthastighet kan redusere antall misfornøyde fra 21 til under 5 %. Den individuelle styringen gjør at de fleste finner en lufthastighet som gir termisk komfort, uavhengig av om dette skyldes kjønn, alder eller andre individuelle forskjeller. Ved 26 °C velges en lufthastighet på 0,25–0,50 m/s i mer enn 50 % av tilfellene. Passe lufthastighet rapporteres når personen oppgir å være hovedsakelig termisk nøytral, men av noen også litt varm eller litt kald. Selvvalgt sommerbekledning i kontor i vår studie ligger nærmere 0,7 clo enn den mye benyttede standardverdien 0,5 clo.
Simuleringene viser at settpunkt romtemperatur for når kjølingen skal slå inn, kan økes betraktelig, fra dagens 22 °C til 25,5 °C, og likevel gi akseptable romtemperaturer. Simuleringene viser videre at SvalVent-løsningen med standard kjølebatteri og økt tillufts5 temperatur til 19 °C, kan gi en reduksjon i kjølebehov på 50 %. Både standard kjølebatteri og adiabatisk kjøling med tilluftstemperaturer på 23 °C kan gi tilfredsstillende sommerforhold | |
