Show simple item record

dc.contributor.authorFufa, Selamawit Mamo
dc.contributor.authorFlyen, Cecilie
dc.contributor.authorVenås, Christoffer
dc.date.accessioned2020-12-16T14:46:55Z
dc.date.available2020-12-16T14:46:55Z
dc.date.created2020-12-10T18:18:47Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-536-1669-8
dc.identifier.issn1894-1583
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2719890
dc.description.abstractDenne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Riksantikvaren og har som mål å gi et helhetlig bilde av den miljømessige betydningen av gjenbruk av eksisterende bygninger. Den anvendte metoden innebærer en systematisk kartlegging og metaanalyse av livssyklusanalyser ved reha-bilitering og oppgradering av eksisterende bygninger. Studien har vurdert publikasjoner om livssyklusanalyser av eksisterende bygninger, og har gått gjennom både norske og internasjonale kilder. Det er gjort et utvalg av norske casestudier basert på tidligere kjente forskningsprosjekter. I tillegg har vi gjennomgått noen internasjonale casestudier. Noen av caseprosjektene er foreslått av Riksantikvaren. Data fra kildegrunnlaget er brukt for å gjøre en overordnet metaanalyse, og gir et overblikk over resultatene fra kjente livssyklusanalyser av eksisterende bygninger. Som en del av bakgrunnen og diskusjonen i rapporten er også kultur-minneverdiene i bygningsmassen betraktet som et viktig aspekt. En viktig bakgrunn for rapporten er målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, basert på internasjonale rammeverk som Parisavtalen (den internasjonale klimaavtalen) og FNs bærekraftsmål. Til tross for utviklingen av klimapolitiske målsetninger og ambisjoner i mange land, øker stadig de globale klimagassutslippene. FNs miljøprograms årlige "Emission Gap Report 2019" viser at den lovede nasjonale innsatsen i Parisavtalen er begrenset og at dagens tempo i de nasjonale planene ikke er nok for å nå målene som er satt i avtalen. For å nå 1,5-gradersmålet kreves økte ambisjoner og raskere implementering av flere tiltak i de neste tiårene. Det viser hvor viktig det er å undersøke hvordan den eksisterende bygningsmassen kan bidra til å nå de klimapolitiske målene om utslippsreduksjon. Rundt 80−90 % av den eksisterende bygningsmassen vil fortsatt stå i 2050. I dag er det lav oppgraderingstakt (med rundt 1−1,4 % i Norge). EU-kommisjonen påpeker at 75 % av dagens bygningsmasse i EU er ineffektiv, og at oppgradering av bygninger kan gi energibesparelser tilsvarende 5−6 % og senke klimagassutslippene i EU med samme prosentandel. Med tanke på at det meste av verdens bygningsmasse i 2050 allerede eksisterer i dag, vil rehabilitering og adaptiv gjenbruk av eksisterende bygninger være et avgjørende bidrag til en bærekraftig framtid. Forskningsfronten viser at de potensielle miljømessige gevinstene er store ved oppgradering av eksisterende bygninger sammenliknet med nybygging, fordi utslippene ved rehabilitering bare utgjør opptil halvparten av utslippene ved nybygging. Resultater fra LCA-studier viser at klimagassreduksjoner for eksisterende bygninger hovedsakelig skyldes forlengelse av de "bundne utslippene" i bygningen. Det betyr at ved å beholde eksisterende materialer, unngås (de bundne) utslippene fra bruk av materialer til en ny bygning, generering av avfall ved rivning og oppføring av ny bygning, og andre utslipp fra transport og energi knyttet til oppføringen av en ny bygning. Fra de norske casestudiene ser vi at klimagassutslipp knyttet til materialbruk i oppgraderte eksisterende bygninger kun utgjør rundt en tredjedel av til-svarende utslipp ved nybygging. Denne studien viser at miljøvennlig oppgradering av eksisterende bygninger bør prioriteres framfor rivning og oppføring av nye bygninger dersom det er mulig, siden slik gjenbruk i større grad er i tråd med ambisjonene i Parisavtalen og i FNs bærekraftsmål. Resultater viser at for nye bygninger vil det ta tiår før fordelen av lavere årlige utslipp knyttet til energibruk i drift utlikner belastningene av de høye utslippene knyttet til oppføringen av dem. Funn i litteraturen støtter at rehabilitering er bedre i en 30-årshorisont mot 2050, siden det kan ta fra 10 til 80 år før et nybygg utlikner klimagassutslippet som kom i byggeprosessen (i år 0). Dermed kan man, sett fra et miljømessig perspektiv, konkludere med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlang sikt. Valg av lokalt tilgjengelige lavkarbonmaterialer, gjennomføring av energieffektiviserings-tiltak og bruk av fornybar energi er de viktigste utslippsreduserende tiltakene som bør vurderes under oppgradering av eksisterende bygninger. Den eksisterende bygningsmassen har i varie-rende grad potensial for energieffektivisering, i tråd med alder, materialbruk, konstruksjoner, verneverdi, vernenivå m.m. Krav til energibruk og -effektiviseringstiltak bør tilpasses den aktuelle bygningstypen og den spesifikke situasjonen og bygningen. Casestudiene i denne studien viser store variasjoner i klimagassreduksjoner, som avhenger av en rekke metodiske valg. Resultatene varierer naturlig nok også for ulike casespesifikke forhold, som for eksempel hvilke rehabiliteringstiltak som vurderes. Derfor konkluderes det med at fullverdige livs-syklusanalyser er viktige som beslutningsstøtteverktøy for å finne de gode oppgraderings-tiltakene. En livssyklustilnærming er sentral for å kunne evaluere bærekraften til eksisterende bygninger mer grundig. Denne studien har avdekket at det fins få LCA-analyser av eksisterende bygninger. I tillegg er det store usikkerheter i de gjennomførte studiene på grunn av varierende og ufullstendig metodebruk. En livssyklusanalyse blir mer verdifull ved å inkludere flere miljøindikatorer og sosiale/samfunnsmessige og økonomisk aspekter enn kun klimagass-utslipp. Da kan man sikre at miljøvennlige tiltak ikke går på bekostning av andre, viktige sosiale aspekter som kulturelle og historiske verneverdier. Dersom livssyklusanalyser skal brukes som beslutningsgrunnlag, bør scenarioer som vurderer ulike rehabiliteringsalternativer eller riving av bygninger, være realistiske. Grunnleggende usikkerheter i scenarioene må diskuteres i større grad enn i dag. Analyser som bare tar for seg materialbruk og energibruk i drift, er ikke tilstrekkelig til å gi et informert beslutningsgrunnlag i et scenario om rehabilitering versus riving og nybygging. Analysene må inkludere utslippene i byggefasen og i avhending av både det eksisterende og det nye bygget. Usikkerhetene i energiberegningene må trekkes fram i en slik vurdering, siden de er avgjørende for resultatene. Basert på funnene i denne studien trekker vi tre hovedkonklusjoner: 1) Det er et stort uutnyttet potensial for miljøgevinster i den eksisterende bygnings-massen. Dersom det er mulig, bør rehabilitering prioriteres foran riving og oppføring av nye bygninger i tråd med nasjonale og internasjonale klimamål. 2) Ved vurdering av miljøvennlige rehabiliteringstiltak bør de kulturelle og historiske verneverdiene tas med i betraktningen 3) Fullverdige livssyklusanalyser er viktige som beslutningsstøtteverktøy for å finne de gode oppgraderingstiltakene. Avslutningsvis har vi listet opp sju anbefalinger basert på funn og konklusjoner i rapporten: • Ambisjoner i rehabiliteringsprosjekter må defineres på en klar måte. • Fullverdige livssyklusanalyser bør brukes som beslutningsstøtteverktøy. • Miljø-LCA bør kombineres med livssykluskostnader (LCC) og sosiale livssyklus-analyser (SLCA) for å få et mer helhetlig, bærekraftig perspektiv på eksisterende bygninger. • Man må vurdere mulige tiltak for verneverdige bygninger som ikke går på bekostning av verneverdiene. • Innsamling av dokumentasjon av beste praksis bør iverksettes. • Insentiver og tilskuddsordninger for de omfattende rehabiliteringsprosjektene bør vurderes og etableres. • Ta i bruk FNs bærekraftsmål som verktøy i bærekraftig utvikling av bygningsmassen.
dc.language.isonob
dc.publisherSINTEF akademisk forlag
dc.relation.ispartofseriesSINTEF Fag;68
dc.subjectKlimagassutslipp
dc.subjectKlimamål
dc.subjectRehabilitering
dc.subjectSystematisk kartlegging
dc.titleGrønt er ikke bare en farge: Bærekraftige bygninger eksisterer allerede
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.rights.holder© 2020 SINTEF akademisk forlag
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500
dc.source.pagenumber107
dc.source.issue68
dc.identifier.cristin1858508
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record