| dc.description.abstract | Dette prosjektet er en videreføring av prosjektet Bokvalitet og verdighet – en evaluering av boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser (Wågø, Høyland & Bø, 2019). I begge prosjektene har vi undersøkt botilbud for mennesker med rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelse) og forsøkt å gi noen tydelige kriterier og designprinsipper for hva som er viktig for beboernes opplevelse av trygghet og verdighet. I evalueringen fra 2019 stod sluttbrukernes perspektiv i sentrum, og fokuset var beboernes opplevelser av bokvalitet og i hvilken grad egen bolig og omgivelsene kan bidra til verdighet og livsmestring. I dette prosjektet har fokuset vært på kommuner som er i ferd med å etablere et botilbud for målgruppa. Målet har vært å ta i bruk den opparbeidede kunnskapen om målgruppas boligpreferanser og opplevelser av bokvalitet slik at kommunene får etablert et best mulig tilbud for mennesker med rus- og psykiske lidelser.
Prosjektet har vært en arena for samarbeid og erfaringsdeling mellom kommuner, og mellom kommuner og etater som politi og brannvesen. Vi har samarbeidet med fire kommuner og bistått dem i prosessen med å etablere eller videreutvikle botilbud for personer med rus- og psykiske lidelser. De fire kommunene er Ålesund, Steinkjer, Verdal og Levanger. Rapporten oppsummerer erfaringer som er delt gjennom ulike workshops og samlinger. Basert på erfaringene og diskusjonene konkluderer vi med en liste med anbefalinger til kommuner som skal planlegge boliger for mennesker med ROP-lidelser.
For at botilbudet for denne målgruppa skal lykkes, er det viktig med et godt samarbeid og en tydelig oppgave- og ansvarsfordeling mellom etater i kommunen og mellom kommunen, fastlege og spesialisthelsetjeneste. Kommunen må tale med én stemme og ha et felles mål med botilbudet. Dette krever igjen en godt fundert plan (en kommuneplan og/eller en boligpolitisk handlingsplan) som er vedtatt politisk og som alle i kommunen stiller seg bak.
Videre er politisk forankring og en gjennomtenkt informasjonsstrategi fra kommunens side også av stor betydning når nabolag skal informeres om de planlagte boligene. Kommunen har ikke plikt til å informere ut over det som er fastsatt i lovverket, men nabolaget skal føle seg ivaretatt.
Erfaringene fra prosjektet viser at beboernes stemmer sjelden blir hørt når kommuner skal bosette personer med sammensatte lidelser. Kunnskap om beboeren og hvilke behov han/hun har er imidlertid viktig for å vite om boligen og lokaliseringen er riktig. Beboere med rus- og psykiske lidelser er like mangfoldige som resten av befolkningen. Det finnes ikke ett svar, én boligløsning eller én lokalisering som passer alle. Det må tas hensyn til den enkeltes spesielle utfordringer og behov, og beboeren må så langt det er mulig tas med på råd. Brukermedvirkning når det gjelder valg av boligløsning, lokalisering, farge- og materialbruk er med på å gi beboerne verdighet, selvfølelse og opplevelse av å bli tatt på alvor. | |
