Hygieniske barrierer i koaguleringsanlegg

Abstract

Drikkevannsforskriften stiller krav om tilstedeværelse av minst to hygieniske barrierer i alle godkjenningspliktige vannforsyningssystemer. Veilederen til drikkevannsforskriften angir at den enkelte vannbehandlingsmetode bør fjerne eller inaktivere bakterier og virus med minimum 99.9 % (3-log) og eventuelle parasitter med 99 % (2-log) for å bli betraktet som en hygienisk barriere. Barriereeffekten i en vannbehandlingsprosess kan derved dokumenteres ved direkte måling av oppnådde log-reduksjoner, noe som ofte er vanskelig, eller man kan anvende indikatorverdiene i Veilederens tabell C for vurdering av barriereeffekt. Dette innlegget omhandler koagulering/filtrering som hygienisk barriere. Innlegget beskriver erfaringer med denne metoden som barriere, betydningen av optimale driftsforhold, typiske driftsforstyrrelser og aktuelle tiltak for å begrense de negative effekter av slike. Videre foreslås, med utgangspunkt i Veilederens indikatorverdier for hygieniske barrierer, bruk av varighetskurver som verktøy for å vurdere barriereeffekt og barrierestabilitet i koagulerings- og filtreringsanlegg.