Levendelagring av torsk - Kartlegging av eksisterende regelverk og systemer for internkontroll

Abstract

Denne rapporten er en leveranse for arbeidspakke 1 og 2 i forprosjektet "Sertifiseringsordning for levendelagret torsk". Rapporten sammenstiller arbeidet som er gjort med å kartlegge eksisterende regelverk og systemer for internkontroll som benyttes i næringen i dag samt å vurdere kritiske punkt i verdikjeden. Hovedmålet med arbeidet i prosjektet er å danne grunnlaget for et hovedprosjekt som skal resultere i utvikling og implementering av en sertifiseringsordning for levendefangst og levendelagring som kan skape merverdi i levendefangst-, og levendelagringsnæringen. Kartleggingen viser at det er et relativt omfattende regelverk med tilhørende krav ved fangst, føring og røkting av levendelagret torsk. Kravene til internkontroll/dokumentasjon på at man overholder regelverket varierer imidlertid. I en sertifiseringsordning vil det være viktig med dokumentasjon på at prosedyrer i regelverket følges (internkontroll), og man kan også inkludere egendefinerte krav. I forhold til eksisterende kvalitetsstandarder for hvitfisk – vil en standard for levendelagret fisk inkludere krav som gjelder punkt i verdikjeden som fangst, føring, pumping, røkting, fôring, og slakting. Videre er det oppsummert flere utfordringer og hindringer som næringen står ovenfor som vil kunne være problematisk i arbeidet med å etablere en sertifiseringsordning for levendelagret torsk. Disse utfordringene er i hovedsak knyttet til regelverket, som i stor grad ikke er utformet med tanke på levendelagring av torsk, og at det på noen områder er usikkerhet rundt kunnskapsgrunnlaget for fastsettelse av kravene (f.eks. smitterisiko, krav til fôring). Regelverket for levendelagring av villfanget fisk krever at fisken skal tilbys fôr etter 4 uker (4-ukersregelen), og at den kan lagres til 12 uker (12-ukersregelen) og fremdeles behandles som villfisk. Kravene for tildeling av tillatelse til fangstbasert akvakultur oppfattes som omfattende for aktører i næringen, og det er få som har slik tillatelse. En annen utfordring er at man trenger systemer og teknologi for å sikre gode tall på mengde fisk og tilstrekkelig kontroll av bonusordningen. Gode systemer for å følge og estimere mengde fisk, vil trolig være sentralt i en sertifiseringsordning og vil kunne gi bedre kontroll enn det regelverket krever.