1, 2, 3 Housing! Good, affordable and energy efficient housing for refugees

Abstract

Prosjektet "1, 2, 3! Boliger" har studert hvordan en bolig oppleves fra flyktningenes perspektiv. Flyktninger som bosettes i kommuner, får tildelt en bolig ved hjelp av kommunen. Kommunene har et ansvar for å stille med plass å bo for de som klassifiseres som vanskeligstilte, herunder regnes også flyktninger som skal bosettes i kommuner: "De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo (KMD, 2014)." Boligen skal være en god og verdig plass å bo og i prosjektet ønsket vi å undersøke hvilken type bolig flyktningene i Melhus kommune har fått etter de ble bosatt. Vi har gjennom prosjektet intervjuet representanter fra flykninger bosatt i kommunene og representanter fra kommunens bosettingskontor og bygg og eiendom. Fokuset var tildelingsprosessen, tiltakene de setter i gang når en ny person/familie skal bosettes i Melhus kommune og bopreferansene til flyktningene. Videre ønsket vi å se på energiambisjonsnivået kommunen legger i boliger som bygges for vanskeligstilte. Hypotesen var at det blir vanskelig å legge seg på et høyt ambisjonsnivå når det gjelder energieffektive boliger fordi man ønsker å holde et lavt kostnadsnivå. Vi har sett på andre løsninger som kan velges og vi anslår (mer)kostnader for disse løsningene. Interessen for hvordan håndtere bosetting av flyktninger i norske kommuner har økt siden 2015, hvor det har kommet mer enn 30 000 flyktninger til Norge (SSB, 2016). Flyktninger som har fått innvilget opphold vil bosettes i kommuner utover hele landet. Få tilgjengelige boliger på utleiemarkedet og mangel på rimelige boliger på boligmarkedet kan være utfordrende for kommunene når det gjelder bosetting. Det ble gjennomført intervjuer med 6 flyktninger bosatt i Melhus kommune og intervjuer med 2 representanter fra bosettingstiltaket. Intervjuene viste at informantene var fornøyd med boligtilbudet. Selv om noen har ønske om å tilpasse boligen mer til deres preferanser etter hvert, er det i første omgang viktigst å etablere seg på Melhus og i det nye livet. Samtalen om boligens utforming viste at beboerne var mest opptatt av størrelse og antall soverom. Detaljer som materialer og farger ble også kommentert og det er disse elementene som oppleves som en forskjell til hjemme landet. Også størrelsen på boligene er noen ganger mindre enn det informantene var vant til hjemmefra hvor i noen tilfeller flere generasjoner deler boligen. Boligene var lokalisert ulike plasser på Melhus. Informantene ønsket ofte en sentral beliggenhet i forhold til butikker og service funksjoner siden de ikke hadde bil. Flere skaffet førerkort og bil for å bli mer fleksible. Beboerne var opptatt av å holde energibruken lav for å spare kostnader for strøm. Melhus kommune har stort fokus og høy bevissthet rundt bosetting av flyktninger i kommunen. De har etablert sin egen "standard" som inkluderer boveiledning og tett oppfølging i startfasen. De er også opptatt av å gi flyktningene et hjem. Energianalysen tok utgangspunktet i et byggeprosjekt av Melhus Kommune. Det ble simulert flere alternative teknologier for dette prosjektet, inkludert varmepumpe, solceller, solfanger. For utvalgte løsninger som viste potensiale for lavest levert energi, ble de tilhørende kostnadene estimert. Analysen kom fram til tre scenarier hvor kostnadsnivå og energisparepotensiale står i et slikt forhold til hverandre at det kan være lønnsomt å implementere både for kommunene og beboerne.